Rushes

Anbefalt

Sutherlands sexscene, Potters filmblogg

Av

Det er lenge siden Donald Sutherland har forført oss med stor skuespillerkunst. De siste 10-15 årene har han nøyd seg med biroller og levd et sunt og harmonisk liv på siden av Hollywood. Det er i hvert fall inntrykket man får i et svært underholdende intervju med ham i britiske The Guardian. Her får vi vite hva Federico Fellini egentlig mente om Sutherlands utseende (¿?han har en masturbators øyne¿?), og sist, men ikke minst: Hvordan Sutherland selv opplevde opptakene til den klassiske elskovscenen med Julie Christie i ¿?Dont look now¿?. Og slik var det, ifølge Sutherland:

«About Don’t Look Now, we shot that love scene in a room in the Bauer Grunwald early one morning with Nick Roeg and Tony Richmond operating two un-blimped Arriflex cameras and a bunch of wires going to the technicians on the other side of the closed door. An un-blimped Arri makes a noise like a huge sewing machine. Two of them operating together are deafening. Julie and I lay side by side on the bed, Nick yelled instructions. ‘ZZZZZZZ Donald, kiss Julie’s breast, ZZZZZZZZZZZ Julie, tilt your head back ZZZZZZZZZZZZZ Julie, come ZZZZZZZZZZZZZZ. That’s how it was for about three hours. What made the scene wonderful to people was the editing. Never staying on us for more than a few seconds and then cutting to the two of us getting dressed, back and forth, the audience never ended up being a voyeur, they watched a cinematic collage and were reminded of themselves. That’s what made it sexy and remembered; it was about them, the viewer, not about us, Julie and me.
That’s why it seems so real to everyone. It was real in their imagination. It had happened. To them though, not to us, we were just a catalyst for their imagination.»
Les hele intervjuet her: Guardian

Det er sjelden filmskapere tar seg tid til å skrive utførlig om hva de holder på med. Men i webloggens tidsalder har det åpnet seg nye muligheter. Den særegne britiske filmskaperen Sally Potter har kanskje startet en ny trend med sin dagbok på internett, eller filmblogg. På The Yes blog formidler hun sine inntrykk fra sin reise verden rundt med filmen ¿?Yes¿? ¿ en film som får norske premiere i slutten av oktober. Potter skriver om de samme temaene som hun har innlemmet i Yes ¿ om forholdet mellom Vesten og Midtøsten, om filmens framskutte posisjon over hele verden og hvorfor hun stadig vekk vender tilbake til sin avdøde kollega Derek Jarmen og hans spesielle filmer.

Sutherlands sexscene, Potters filmblogg

Av

Det er lenge siden Donald Sutherland har forført oss med stor skuespillerkunst. De siste 10-15 årene har han nøyd seg med biroller og levd et sunt og harmonisk liv på siden av Hollywood. Det er i hvert fall inntrykket man får i et svært underholdende intervju med ham i britiske The Guardian. Her får vi vite hva Federico Fellini egentlig mente om Sutherlands utseende (¿?han har en masturbators øyne¿?), og sist, men ikke minst: Hvordan Sutherland selv opplevde opptakene til den klassiske elskovscenen med Julie Christie i ¿?Dont look now¿?. Og slik var det, ifølge Sutherland:

«About Don’t Look Now, we shot that love scene in a room in the Bauer Grunwald early one morning with Nick Roeg and Tony Richmond operating two un-blimped Arriflex cameras and a bunch of wires going to the technicians on the other side of the closed door. An un-blimped Arri makes a noise like a huge sewing machine. Two of them operating together are deafening. Julie and I lay side by side on the bed, Nick yelled instructions. ‘ZZZZZZZ Donald, kiss Julie’s breast, ZZZZZZZZZZZ Julie, tilt your head back ZZZZZZZZZZZZZ Julie, come ZZZZZZZZZZZZZZ. That’s how it was for about three hours. What made the scene wonderful to people was the editing. Never staying on us for more than a few seconds and then cutting to the two of us getting dressed, back and forth, the audience never ended up being a voyeur, they watched a cinematic collage and were reminded of themselves. That’s what made it sexy and remembered; it was about them, the viewer, not about us, Julie and me.
That’s why it seems so real to everyone. It was real in their imagination. It had happened. To them though, not to us, we were just a catalyst for their imagination.»
Les hele intervjuet her: Guardian

Det er sjelden filmskapere tar seg tid til å skrive utførlig om hva de holder på med. Men i webloggens tidsalder har det åpnet seg nye muligheter. Den særegne britiske filmskaperen Sally Potter har kanskje startet en ny trend med sin dagbok på internett, eller filmblogg. På The Yes blog formidler hun sine inntrykk fra sin reise verden rundt med filmen ¿?Yes¿? ¿ en film som får norske premiere i slutten av oktober. Potter skriver om de samme temaene som hun har innlemmet i Yes ¿ om forholdet mellom Vesten og Midtøsten, om filmens framskutte posisjon over hele verden og hvorfor hun stadig vekk vender tilbake til sin avdøde kollega Derek Jarmen og hans spesielle filmer.

MENY