Den såkalte Le droit de grève stammer fra fra 1864, og forsvarer enhver lønnet franskmanns rett til å stoppe sitt daglige arbeid i protest mot bestemmelser som vil påvirke hans eller hennes virke. De siste par ukenes streiker i Paris og utover i Frankrike, beviser at loven lever i beste velgående og at innbyggerne kjenner sine rettigheter. Streikene har påvirket alle samfunnslag og de fleste bransjer og yrkesgrupper, men hvordan har den påvirket underholdningsbransjen?

Interessant nok tyder besøkstallene fra landets 5000+ kinoer at besøket ikke har sunket spesielt under streiken, trass i at distributørene hadde forventet dramatiske fall på grunn av mangelen på offentlig transport og resulterende kaos på motorveiene. Isteden kan man få inntrykk av at kinogjengerne har byttet ut sine sedvanlige kinoer i sentrale strøk, mot saler i utkantstrøk der streikene ikke har hatt så stor effekt. Det totale fallet er nemlig bare på stakkarslige 2 prosent.

Konserter, forestillinger og lignende har derimot falt dramatisk inneværende uke. Paris kronjuvel; Opéra Garnier, har kansellert 13 forestillinger siden skuespillerforbundet gikk ut i streik 18. oktober. Operaens store julesesongåpning; Nøtteknekkeren, endte med halvfull sal, ingen kostymer og nær sagt zéro lyssetting. Årsaken til konflikten på Garnier er forøvrig en kuriositet av beste franske merke: Pensjonsordningen som de 1680 fast ansatte sannsynligvis får reformert ble introdusert for disse i særdeleshet av Ludvik 14. helt tilbake i 1689. Et ekstremt eksempel i en nasjon som så absolutt trenger reformer.

Og selv om kaoset nå later til å legge seg, vet enhver franskmann at det ikke er lenge til neste gang. Sarkozy er på langt nær ferdig med sine reformer!