Jeg har fått ny favorittkino. Den heter Ringen kino, og åpner på Grünerløkka i Oslo neste fredag. Riktignok får jeg ikke det prangende kinopalasset jeg gnålte om i en artikkel tidligere i år, isteden har OsloKino med ettertrykk bevist at man ikke skal skue hunden på hårene. For det som fra gateplan ser lite imponerende ut, skjuler en lyd- og bildeopplevelse av unike slaget. Og etter å ha fulgt byggingen fra soveromsvinduet i flere måneder, var det med store forventninger jeg tok på meg hjelm, og gikk ned i dypet..
En telefonsamtale med en tydelig fornøyd filmsjef Christin Berg bekrefter det vi har lest i media lenge. OsloKino gleder seg stort til å åpne sin nye heldigitale kino, og i møte med kinoens senterleder Robert Sigfusson ble dette bare ytterligere bekreftet. Få ting er mer hyggelig enn å se genuint engasjement, og denne mannen formelig trippet av glede da han åpnet døra til storsalen som kan ta 409 mennesker. Det smittet fort over på meg, ettersom jeg tok inn den uvanlig store mengden høytalere langs veggene, det 17 meter lange lerretet, de herlige setene med bøyelig rygg og et briljant lite bord til brus & godis… Wow!
– Som du ser er lerretet plassert langt frem for å oppnå den ultimate nærhetsfølelsen, amfiet er i perfekt vinkel så alle skal se like bra (selv for de med tuppert hår, humre humre), selv taklampene er lakkert svarte for å unngå refleksjoner… Sigfusson snakker i vei, mens jeg beundrer. Det er tydelig at OsloKino har satset, at de har villet tilby sitt publikum en ny kinoopplevelse. Jeg har aldri sett så mange høytalere på et sted før. – Vi har satset stort på lyd, med ambisjon om noe utover den følelsen publikum får av den normale surroundopplevelsen. Her er det soner også innenfor den sedvanlige inndelingen høytalerne vanligvis har, alt ligger til rette for den maksimale opplevelsen!
For å bevise det kjører Sigfusson igang et utdrag fra siste Quantum of Solace med det han referer til som referanselyd, altså det som kinopublikummet kommer til å oppleve. Jeg er solgt fra første sekund. En ting er at volumet er akkurat så høyt som vi alle drømmer om å få på kino, men som jeg senere skal få forklart mer nøyaktig; dette handler om viktigere ting enn som så. For lydbildet er først og fremst utrolig nyansert, tydelig, rent, deilig. Og bildet? Det er enda bedre. Et nærbilde av Daniel Craigs øyeeple er så detaljert og virkelig, at sammenlignet med opplevelsen av å se filmen på Lillehammer kino forrige helg blir noe à la VHS kontra DVD, en flaske Bordeaux med meierienes druejuice, onani kontra – ja, du forstår poenget.
– Det ligger en genuin interesse bak dette kinosenteret. Fra starten av har vi hatt med oss kremen av teknikere, og resultatet er blitt deretter, fortsetter Sigfusson mens han med sjarmerende forsiktighet river plastikken av sete 1 på rad 1. Den verste punktet i enhver kinosal, stedet du aldri setter deg om du er ekte filmfantast. Inntil nå. – Selv på denne plassen skal du kunne få maksimalt utbytte av både lerret og lyd. Her skal det være "sweet-spot" overalt!
Og han har helt rett. Jeg prøver også det nestverste setet – øverst i salen, helt inne i hjørnet, og også der er opplevelsen like bra. Først da oppdager jeg at jeg har like god plass til beina overalt. Med en høyde på 1,94 er jeg vant med krampe og fastlåst posisjon i kinosetet, men ikke her. Selv om jeg lener ryggen helt tilbake (aahhhh…), og forestiller meg at jeg skal se samtlige 14 episoder av Berlin Alexanderplatz (en type arrangement en slik heldigital kino forhåpentligvis vil kunne by på), tror jeg faktisk at mine lange bein ville hatt det behagelig til siste scene.
De later til å ha tenkt på alt denne gjengen, men det er kanskje ikke så rart, når nettopp "sweet-spot overalt" later til å være det interne mantra.
Men hva med det tekniske? Hva skjuler seg bak de store høyttalerne, det brede lerretet, de svartmalte veggene? Torkell Sætervadet er teknisk direktør på prosjektet, ansatt gjennom selskapet Unique Cinema Systems, og uten tvil en av de store connaiseurene på dette området. Han starter med det mange allerede har fått med seg – at dette er en av verdens første heldigitale kinoer, at den er unik i Nord-Europa, at det er en skikkelig satsing for fremtiden, men så tar han sats.
– Enkelt forklart skjuler det seg ingen kabler i disse veggene, ihvertfall ikke i vanlig forstand. Her sendes alt via nettverkskabler i Cobra-net fra maskinrommet og serveren som står der, til sluttforsterkeren bak lerretet. Vi har altså flyttet forsterkeren dit istedenfor på den sedvanlige plasseringen i maskinrommet. Dermed unngår vi kvalitetsforringelsen som oppstår når du sender noe i kabel. Videre er dette en av de best dimensjonerte kinoene i Nord-Europa, og samtlige saler er likt proposjonert. Ringen kino er også såkalt 4-veis, fordelt på bass, mellomtone, diskant og superdiskant. Det vanlige er 2- eller 3-veis. Jeg kaller ofte dette for hestekreftene i lydanlegget, og er det som skaper følelsen av tydelighet, renhet og så videre i lyden. Dette handler altså ikke om volum, som er fastlagt fra annet hold og like høyt uansett kino, men derimot om hvor klar denne er. Med så solid utstyr vil du aldri oppleve at lyden forvrenges, isteden gjengir disse salene lyden så tilnærmet det filmskaperne ønsket som mulig.
Kort oppsummert – lyden blir grøssende god. Ja, jeg skvetter faktisk når James Bond fyrer av sin Walther P99!
– På bildesiden er samtlige saler utstyrt med en Barco 2K-digitalprojektor, av typen DP2000 og DP3000, med oppløsning på 2048*1080, fortsetter Sætervadet. – Sistnevnte har 30,000 ANSI-lumen, noe som igjen er et uttrykk for lysmengden. Dette er den kraftiske digitale kinoprojektoren i hele verden, og gir like optimal bildekvalitet første som siste dag den er i bruk. Med digital filmvisning av et så sofistikert slag, vil publikum se filmene i like bra utgave hver eneste gang den vises, man kan rett og slett glemme idéen om utslitte kopier. Tre av salene vil også kunne vise film i 3D med det nyeste av det nye også på dette området. Gitt en optimal restaurering vil Ringen også være det beste steder å se eldre filmer.
– En interessant detalj og prikk over ien er at vi har valgt å bruke Harkness mini-perf superlerreter, legger Sætervadet til. – Som mange vet, er alle kinolerret perforert så lyden skal komme igjennom fra bakhøytalerne. Disse hullene kan man vanligvis faktisk se med det blotte øye i mindre saler, men ikke med disse.
Imponert? All teknikken tilside, så er det faktisk noe annet enn alle spesifikasjonene jeg vil påstå er mer imponerende med OsloKinos satsing, nemlig at det ovennevnte utstyret finnes i samtlige saler. Det vil si at selv i sal 5 med sine 62 seter, er det satset like tungt på lyd og bilde. Når så Christin Berg & co har lovet oss mer enn bare kommersiell film, betyr det noe helt nytt for opplevelsen av mindre filmer vi ellers som oftest har måttet se på ikke akkurat state-of-the-art småsaler ellers i hovedstaden. Jeg krysser fingrene for at dette også innebærer at kinoen vil hente frem igjen klassikere, og la oss få nye disse under så optimale forhold.
Ringen kino åpner førstkommende fredag, og flere enn meg ser nok frem til å innta hovedstadens nye kinostuer. Programmet er allerede ute, og billettsalget er i gang. Det blir animasjonsfilm og politisk film, fransk festivalvinner og førpremiere på Oscar-favoritt. Og selv om det så ut til å gjenstå mye arbeid med den tilhørende kaféen (med skjenkebevilgning), kiosker, foajé og annet, tyder alt på at de kommer i mål.
Jeg gleder meg!
Alle bilder: Eirik Smidesang Slåen