Jeg sitter på en terrasse høyt med utsikt mot et slående panorama. Foran meg troner en serie Art Nouveau-bygninger i rosa, gult og lyseblått, bak skogkledde åser og hint av fjelltopper. På den ene siden ser jeg konturene av nyrenessanseperlen Mlýnské kolonádě, i den andre retningen tsjekkere slengt bedagelig utover grønt gress. Bøyer jeg meg utover rekkverket, ser jeg ned på et mylder av mennesker, telt med Budvàr og Pilsner Urquell-logoer, røyk fra griller som steker tsjekkiske godbiter, en rød løper med gallakledde mennesker på vei inn på Mannen som elsket Yngve og enorme bannere som tydelig forteller hvor jeg er – på filmfestival i Karlovy Vary.

Etter å ha hatt en uforglemmelig opplevelsen her nede i fjor, har Karsten og jeg igjen tatt turen til den tsjekkiske byen. Og det tar ikke lang tid å igjen føle hvor vellykket, generøs og stemningsfull denne festivalen er. Programmet er atskillig mer spennende enn årets Berlinale, menneskene bak skrankene smiler der Cannes-arbeiderne flekket tenner, ja, trass i at KVIFF de senere år har tatt steget opp i eliten blant verdens festivaler, er dette fortsatt en arrangør som vet å verdsette sine besøkende. Vi skal være her til søndag, og har allerede huket av en mengde filmer vi skal få med oss. Det varierer fra premierer på Pernille F. Christensens Dancer og Bettina Timms Cosmic station til festivalvinnere som Ramin Bahranis Chop shop, Tomas Alfredsons Let the right one in og Guy Maddins My Winnipeg. Innimellom skal vi få med oss Nicholas Roeg– og Les Blanks-retrospektiv, Hammer Horror-midnattsvisninger og på torsdag holder selveste Christopher Lee hoff. Følg med – det blir selvsagt blogging også!

Bilde: Eirik Smidesang Slåen