En enestående film har premiere på norske kinoer i dag, og fortjener all oppmerksomhet den kan få. Pans labyrint er en nydelig film, som på mesterlig vis blander et fantasiunivers med den vonde virkeligheten, alt bundet opp i hovedpersonen Ofelias skjebne. Det er lenge siden jeg har sett en så bevegende film. Filmen hadde verdenspremiere på filmfestivalen i Cannes i fjor, og ble lansert i USA i romjulen. New York Times er fulle av lovord, og anmelderen A.O. Scott skriver blant annet: «The brilliance of ¿Pan¿s Labyrinth¿ is that its current of imaginative energy runs both ways. If this is magic realism, it is also the work of a real magician.». Filmen går for fulle saler, og distributøren Picturehouse gjør sitt ytterste for både å nå både Oscar-medlemmene og publikum i sin markedskampanje. Regissør Guillermo del Toro får i pressen sin velfortjente status opphøyet fra «bare» å være sjangerregissør til noe mere i intervjuer på etablerte talkshow eller på fansider.
Også her hjemme blir filmen jevnt over varmt mottatt i pressen. Birger Vestmo mener den er «nær perfekt», og Rushprints egen Kjetil Lismoen skriver en hyllest (passordbelagt) i dagens Morgenbladet:
Del Toro har gjennom en rekke sjangerfilmer, som vampyrfilmen Cronos og tegneserie-adaptasjonen Hellboy, gradvis nærmet seg denne virtuose kontrollen med virkemidlene, og det er et lykketreff at han denne gangen har kunnet forene den kunstneriske kontrollen med den økonomiske. På Pans labyrint har han fått det siste ordet med hensyn til filmens utforming på alle nivåer, og resultatet er noe i nærheten av et moderne mesterverk.
Jeg er glad jeg hadde sett filmen på forhånd da jeg leste anmeldelsen i Morgenbladet, for i siste avsnitt omtales filmens siste scene. Om enn ikke konkret, så utdypende nok til at jeg vil kalle det en spoiler. Det skal forøvrig også nevnes at ikke alle filmskribentene her til lands er helt fornøyde. I forbindelse med Oslo internasjonale filmfestival ble det publisert en dialog om Pans labyrint på filmbloggen Gjemmestedet, og der var meningene delte. Abrahamsen i Stavanger Aftenblad er heller ikke komplett tilfredsstilt.
