Noen ganger er en film så irriterende at man bare får lyst til å gå eller sove litt i kinosettet etter en slitsom dag. At en sånn type film skulle finne veien til Panorama-programmet i Berlin er trist. Brad Anderssons Transsiberian er blottet for interessante elementer og finner aldri tonen. Den begynner som en litt meningsløs og stereotypisk skildring av livet på den transsibirske jernbanen, med teite, vodkadunstende replikker som it will melt the ice inside you.
Jeg forbereder meg sakte men skråsikkert på å kjede meg igjennom filmen, da den plutselig skifter gir og forsøksvis blir en spenningsfilm. Forsøksvis skriver jeg fordi den aldri er i nærheten av å bli spennende; man bare merker at filmskaperne har forsøkt å gjøre den intens, med en påfallende klisjébefengt bruk av virkemidler – her finnes ikke tilløp til noe originalt eller friskt. 
Når man etter hvert kan forutsi handlingen og i tillegg irritere seg over hvor lettkjøpte og banale løsningene i floken er, mister man velviljen og inntar et modus der man bare vil dyrke de dårlige elementene. Ergo: Jeg må kanskje ta meg litt i nakkeskinnet og forsøksvis si et par positive ting om makkverket. Hovedårsaken til at filmen tiltrakk meg var den imponerende skuespillerlisten, med Emily Mortimer, Woody Harrelson, Ben Kinglsley og Thomas Kretchman. Mortimer skal ha ros for å takle en tåpelig karakter med innlevelse og imponerende grad av troverdighet – hun beviser at hun rett og slett er en av de beste britiske skuespillerne i sin generasjon. Kingsley er også perfekt som russisk badguy, selv om jeg snart har glemt hvordan han snakker uten gebrokken aksent (Gandhi, Schindlers liste, The House of Sand and Fog – han spiller ikke britisk i noen av dem). Harrelson virker nærmest tilbakestående og forstyrrer Mortimer i dialogscenene.
Det finnes tilløp til stemning i regien, men manuset er altfor kvapsete i strukturen til å kunne holde på noe som helst – filmen føles ut som et innfall av halvdårlige ideer fra et stusselig nachspiel. Om mange mente The Machinist blottet Brad Anderssons talent har han opplagt kledd godt på seg for vinteren; Transsiberian er rett og slett en kioskfilm for sene netter på en ikke navngitt norsk tv-kanal med reklameavbrudd.
