Under Filmfest Oslo vises This is not a film med den iranske filmskaperen Jafar Panahi i en noe motvillig hovedrolle.

Dokumentaren, som er regissert av Mojtaba Mirtahasebis, ble smuglet ut av Iran til premieren i Cannes i fjor, og som tittelen antyder, er det en film som er laget under spesielle omstendigheter.

I filmen møter vi Panahi i husarrest i Teheran, mens han venter på at anken på hans dom om 20 års yrkesforbud og 6 års fengsel skal behandles. Anklagen er “upatriotisk oppførsel” i forbindelse med en dokumentar han filmet om opptøyene etter det tvilsomme valgresultatet i 2009.

Han får noen nedslående telefoner fra sin advokat som forteller at fengsel er uungåelig, samtidig som det pågår demonstrasjoner i gatene utenfor. Panahi er tydelig preget av stundens alvor, men har ikke mistet sin humoristiske sans. Han må iblant le av iranske myndigheters uutgrunnelige retorikk, og bruker eksempler fra sine egne filmer for å belyse sin situasjon. Når han forsøker å gjenfortelle filmen han ikke fikk tillatelse til å lage, om en jente som holdes innestengt av foreldrene fordi hun ønsker å ta seg utdanning, blir han ofte overveldet av situasjonen.

Betydningen av This is not a film sniker seg inn på deg i løpet av filmen, idet vi gradvis fatter hva som står på spill for Panahi. Livet hans er filmskaping, han lever det hver eneste dag, selv i husarrest. Hva skjer om han blir frarøvet muligheten til å utføre dette kallet?

For en videre utdypning av selve filmen vil jeg anbefale diskusjonen mellom Jamsheed Akrami and Godfrey Cheshire på Indiewires «Critical Consensus».