Det er tid for Oscarhysteri igjen. Egentlig like interessant som lutefisk uten bacon, men tross alt et fenomen man vanskelig kan komme utenom. I år er det én kategori som skiller seg merkbart ut fra de andre, og det er Beste Utenlandske Film. Får sjelden har det vel vært større kniving i denne kategorien, og sjelden har vel favorittene vært av større kvalitet?

Hovedkriteriet for å kunne bli nominert til denne kategorien er at filmen i hovedsak foregår på et annet språk enn engelsk. Dette innebærer at en av årets kritikersuksesser; Clint Eastwoods japansktalende Letters From Iwo Jama, er å finne i denne kategorien. Det samme gjelder Mel Gibsons Apocalypto, som trass i mer delt mottakelse nevnes blant favorittene. (De snakker Maya!) Alejandro González Iñárritus Babel kan også ende opp i denne kategorien, selv om Paramount kjører den frem i de fleste kategorier, også Beste Film.

Beste Utenlandske Film var lenge enn veldig difus kategori, og mange mener at den egentlig bare er der som et desperat forsøk på å gjøre Hollywoods ansikt litt mindre selvsentrert utad. Men de siste årene har flere utenlandske filmer også gjort seg gjeldende i de andre kategoriene; mest berømt er kanskje Ang Lees Snikende Tiger, Skjult Drage med sine 4 priser og Robert Benignis Livet er Herlig med 3. Den første ikke-engelskspråklige til å motta en av de andre prisene, var sveitsiske Marie-Louise med beste manus i 1945. Deretter er hoppet langt frem til 1984, og Ingmar Bergmanns mesterstykke Fanny og Alexander, med fire priser totalt. Denne endringen har gjort at distributørene nå kjører hardere på for at også utenlandske filmer skal stikke av med flere priser.

I år er de største favorittene spredd over hele verden, med Guillermo del Toros Pans Labyrint i spissen. En film som vel også burde kunne ta med seg nominasjoner i foto, scenografi, kostymer, sminke og kanskje for sin 12-årige hovedrolle? Dernest troner Pedro Almodóvars Volver, med Penelope Cruz nær sagt sikret en hovedrollenominasjon. Yimou Zhangs Curse of the Golden Flower lanseres hardt, og håper på nominasjoner i det meste. Tyskerne har sin De Andres Liv, som kjøres frem litt mer forsiktig, og Algerie (med Frankrike?) har sin Days of Glory. Veldig forskjellige filmer alle fem, og ingen bærer preg av å være den typiske feelgood-vinneren à la tidligere års Livet er Herlig, Kolya eller Antonias Verden.

Oscarutdelingen er 25. februar i år, og vert er Ellen Degeneres. Det skal vel mye til om det finnes en norsk Reprise blant de nominerte?