Rushes

Anbefalt

Ny giv for kortfilmen – nå!

Av

Dette er en rimelig lang sak, som jeg håper alle ønsker å lese i sin helhet. Den handler om kortfilm og fremtiden.

Først litt bakgrunnsstoff: Linker til to særdeles interessante artikler fra amerikansk presse i uken som gikk, om kortfilmformatets lovende fremtid. Den første artikkelen, fra San Fransisco Chronicle, heter "Web delivers new audience to short films" og den andre er fra The New York Times, med tittelen "Facing Competition, iTunes Revs Up Its Film Section". Den første handler i essens om at kortfilmformatet har fått et nyfødt kommersielt potensiale de siste årene, som formannen i Oscar-akademiets kortfilmavdeling sier: "We sense a growing excitement for short films. […] Audiences are discovering that they’re more refreshing and satisfying than features in many ways. Iff you don’t like one (short), just wait 10 minutes and there will be another one coming along.".

itunes logoDen andre artikkelen handler om iTunes-butikkens økende satsning på digitalsalg av film (lang og kort). NYTimes siterer filmskaperen Tiffany Shlain: "It’s one of these beautiful moments in time. People aren’t trained yet to download a feature and watch it on their television. Most people are going to watch on their iPod or a computer. The technology really isn’t there yet to move it over to TV. And people are much more apt to download shorts, because of YouTube and iTunes.". I tillegg til disse kan man lese en dobbelt-sak som jeg skrev om det samme temaet for Rushprint.no i august; "Fra internett-videoens frontlinjer" og "Webvideo til begjær". Og så:
norsk kort 006.jpgUtviklingen er ganske enkel: Publikum har lyst til å se gode kortfilmer i høy oppløsning og de er villige til å betale for det, og distribusjonskanalene finnes. Norske kortfilmer er anerkjente, som årets kortfilm-DVD fra NFI viste, inneholdende både Gullpalme- og Oscar-vinner fra fjoråret. Nå er det på tide at norske filmskapere og ansvarlige i det omkringliggende byråkratiet innser at det faktisk går an å tenke kommersielt for norsk kortfilm. Saken dreier seg altså om at kortfilm endelig begynner å få et anerkjent kommersielt potensiale. Her til lands ser vi dessverre ikke ut til å ha plukket opp dette i det hele tatt. Men når ting begynner å skje for alvor i USA, pleier noen (med tiden) å plukke det opp også i Norge. Her er noen umiddelbare forslag (flere mottas med takk i kommentarfeltet – husk å registrere deg for å kommentere!):

  • Kortfilmfestivalen bør inngå et samarbeid med iTunes om å tilgjengeliggjøre et utvalg av festivalens høydepunkter for salg rett etter at festivalen er over (slik Sundance gjør det i USA). Vårt lokale alternativ, Filmarkivet.no, er for øyeblikket ganske enkelt en forferdelig dårlig tjeneste. Når de reformerer systemet sitt, åpner opp for Mac-brukere (som forøvrig store deler av filmbransjen selv er) og finner sin identitet – først da bør Kortfilmfestivalen vurdere dem. Inntil da; se kanskje heller mot NRK? (Fjorårets samarbeid med Filmpolitiet fungerte, men er annerledes enn å tilby selve kortfilmprogrammet for salg online.)

  • Norske distributører og kinosjefer bør begynne å tilby norske kortfilmer som forfilmer til minst 50 prosent av alle kinolanseringene her til lands (dette målet bør særlig være oppnådd samtidig med at alle norske kinoer er digitalisert innen høsten 2009. Her kan Trond Giske legge føringer for statens investering: "Kortfilm på kino. Basta."). Dersom det vises rene helaftens kortfilmprogrammer bør det selges billetter, og på en eller annen måte ordnes med godtgjørelse til filmskaperne.

  • Norske kortfilmprodusenter og NFIs utenlandsavdeling bør bli mye flinkere til å markedsføre filmene mot et globalt internett-publikum, og tenke kreativt på hvilke andre områder (enn de tradisjonelle) der kortfilmene kan synliggjøres (for eksempel Wholpin DVD). Dette i tillegg til å tenke på de store internasjonale festivalene (som NFI gjør så bra allerede).

  • De ambisiøse målsetningene om å få med norske kortfilmer i konkurranse på prestisjefestivalene i Cannes, Berlin, Venezia, Clairmont-Ferrand, etc. bør opprettholdes.


    • Det viktigste, synes jeg, er at man begynner å tenke mer oppfinnsomt på vegne av kortfilmen.     Den er en vital og dynamisk uttrykksform, som nå opplever sin største spredning og popularitet siden sin fødsel. Og den utviklingen må vi være med på!

    Ny giv for kortfilmen – nå!

    Av

    Dette er en rimelig lang sak, som jeg håper alle ønsker å lese i sin helhet. Den handler om kortfilm og fremtiden.

    Først litt bakgrunnsstoff: Linker til to særdeles interessante artikler fra amerikansk presse i uken som gikk, om kortfilmformatets lovende fremtid. Den første artikkelen, fra San Fransisco Chronicle, heter "Web delivers new audience to short films" og den andre er fra The New York Times, med tittelen "Facing Competition, iTunes Revs Up Its Film Section". Den første handler i essens om at kortfilmformatet har fått et nyfødt kommersielt potensiale de siste årene, som formannen i Oscar-akademiets kortfilmavdeling sier: "We sense a growing excitement for short films. […] Audiences are discovering that they’re more refreshing and satisfying than features in many ways. Iff you don’t like one (short), just wait 10 minutes and there will be another one coming along.".

    itunes logoDen andre artikkelen handler om iTunes-butikkens økende satsning på digitalsalg av film (lang og kort). NYTimes siterer filmskaperen Tiffany Shlain: "It’s one of these beautiful moments in time. People aren’t trained yet to download a feature and watch it on their television. Most people are going to watch on their iPod or a computer. The technology really isn’t there yet to move it over to TV. And people are much more apt to download shorts, because of YouTube and iTunes.". I tillegg til disse kan man lese en dobbelt-sak som jeg skrev om det samme temaet for Rushprint.no i august; "Fra internett-videoens frontlinjer" og "Webvideo til begjær". Og så:
    norsk kort 006.jpgUtviklingen er ganske enkel: Publikum har lyst til å se gode kortfilmer i høy oppløsning og de er villige til å betale for det, og distribusjonskanalene finnes. Norske kortfilmer er anerkjente, som årets kortfilm-DVD fra NFI viste, inneholdende både Gullpalme- og Oscar-vinner fra fjoråret. Nå er det på tide at norske filmskapere og ansvarlige i det omkringliggende byråkratiet innser at det faktisk går an å tenke kommersielt for norsk kortfilm. Saken dreier seg altså om at kortfilm endelig begynner å få et anerkjent kommersielt potensiale. Her til lands ser vi dessverre ikke ut til å ha plukket opp dette i det hele tatt. Men når ting begynner å skje for alvor i USA, pleier noen (med tiden) å plukke det opp også i Norge. Her er noen umiddelbare forslag (flere mottas med takk i kommentarfeltet – husk å registrere deg for å kommentere!):

  • Kortfilmfestivalen bør inngå et samarbeid med iTunes om å tilgjengeliggjøre et utvalg av festivalens høydepunkter for salg rett etter at festivalen er over (slik Sundance gjør det i USA). Vårt lokale alternativ, Filmarkivet.no, er for øyeblikket ganske enkelt en forferdelig dårlig tjeneste. Når de reformerer systemet sitt, åpner opp for Mac-brukere (som forøvrig store deler av filmbransjen selv er) og finner sin identitet – først da bør Kortfilmfestivalen vurdere dem. Inntil da; se kanskje heller mot NRK? (Fjorårets samarbeid med Filmpolitiet fungerte, men er annerledes enn å tilby selve kortfilmprogrammet for salg online.)

  • Norske distributører og kinosjefer bør begynne å tilby norske kortfilmer som forfilmer til minst 50 prosent av alle kinolanseringene her til lands (dette målet bør særlig være oppnådd samtidig med at alle norske kinoer er digitalisert innen høsten 2009. Her kan Trond Giske legge føringer for statens investering: "Kortfilm på kino. Basta."). Dersom det vises rene helaftens kortfilmprogrammer bør det selges billetter, og på en eller annen måte ordnes med godtgjørelse til filmskaperne.

  • Norske kortfilmprodusenter og NFIs utenlandsavdeling bør bli mye flinkere til å markedsføre filmene mot et globalt internett-publikum, og tenke kreativt på hvilke andre områder (enn de tradisjonelle) der kortfilmene kan synliggjøres (for eksempel Wholpin DVD). Dette i tillegg til å tenke på de store internasjonale festivalene (som NFI gjør så bra allerede).

  • De ambisiøse målsetningene om å få med norske kortfilmer i konkurranse på prestisjefestivalene i Cannes, Berlin, Venezia, Clairmont-Ferrand, etc. bør opprettholdes.


    • Det viktigste, synes jeg, er at man begynner å tenke mer oppfinnsomt på vegne av kortfilmen.     Den er en vital og dynamisk uttrykksform, som nå opplever sin største spredning og popularitet siden sin fødsel. Og den utviklingen må vi være med på!

    MENY