NFI-direktør mener kuttene rammer kvalitetsfilmen

Sindre-Guldvog_468

36 millioner-kuttet i filmbudsjettet for 2014 truer kvalitetsfilmen, sier Norsk Filminstitutts direktør Sindre Guldvog (foto) til Dagsavisen.

– Vi skal ivareta myndighetenes filmpolitikk, men vi må også fortelle om konsekvensene av den. Hvis midlene til TV-drama reduseres vil vi ikke kunne satse på eksperimentelt TV-drama, og samtidig bidra til det mer folkelige. Det samme gjelder kinofilm.

Det er i budsjettsøknaden for 2015 at Norsk filminstitutt (NFI), som forvalter statens tilskuddsordninger til blant annet utvikling og produksjon av film, ber om en budsjettøkning på 25 millioner kroner til kinofilm og 7 millioner til norsk TV-drama. Instituttet mener dette må til for å sikre kvaliteten på produksjonene.

I gårsdagens Dagens Næringsliv gikk produsent i selskapet Maipo, Synnøve Hørsdal, som blant annet har stått bak fjorårets suksess «Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa», ut mot kuttene i filmbudsjettet for 2014. Hun tror kuttene vil føre til mindre private penger i filmbransjen. I samme artikkel svarer kulturminister Thorhild Widvey:

– Vi har et levedyktig norsk filmmiljø, men jeg mener at det ikke trenger å være et mål å lage 25 filmer i året. Også i bransjen selv finnes det flere som i økende grad er kritiske til det svært høye volumet med hensyn til antall nye norske filmer hvert år. Vi må nå fokusere på kvalitet og prioritere langsiktig profesjonsbygging.

Men det er ikke nødvendigvis slik at det behøver å bli færre filmer neste år, ifølge NFIs beregninger. Det som imidlertid kommer til å lide er nettopp kvaliteten, framgår det av budsjettsøknaden.

NFI har flere ulike støtteordninger for film. Det som kalles etterhåndsstøtte går til alle filmer med ordinær kinodistribusjon som har passert et billettsalg på over 10.000. Det er ingen kvalitetssikring av filmer i denne ordningen. Og fordi ordningen er automatisk er det av den grunn ikke mulig å kutte i den.

Kuttet må derfor tas i ordninger som defineres som forhåndsstøtte etter såkalt kunstnerisk vurdering til produksjon eller utvikling, og som innebærer at Filminstituttets konsulenter bidrar til en kvalitetssikring av prosjektet.

– Man kan se på dette som noe av det samme som en redaktør i et forlag gjør. Du får en du kan spille ball med, og som vurderer konseptet ditt og som sjekker at budsjettet er realistisk. Det er en kvalitetssikring i alle ledd. Disse filmene som får forhåndstilskudd er som bøker som blir antatt av et forlag. De som ikke får det, får støtte kun på grunnlag av salg, sier Guldvog

Les hele saken

NFI-direktør mener kuttene rammer kvalitetsfilmen

Sindre-Guldvog_468

36 millioner-kuttet i filmbudsjettet for 2014 truer kvalitetsfilmen, sier Norsk Filminstitutts direktør Sindre Guldvog (foto) til Dagsavisen.

– Vi skal ivareta myndighetenes filmpolitikk, men vi må også fortelle om konsekvensene av den. Hvis midlene til TV-drama reduseres vil vi ikke kunne satse på eksperimentelt TV-drama, og samtidig bidra til det mer folkelige. Det samme gjelder kinofilm.

Det er i budsjettsøknaden for 2015 at Norsk filminstitutt (NFI), som forvalter statens tilskuddsordninger til blant annet utvikling og produksjon av film, ber om en budsjettøkning på 25 millioner kroner til kinofilm og 7 millioner til norsk TV-drama. Instituttet mener dette må til for å sikre kvaliteten på produksjonene.

I gårsdagens Dagens Næringsliv gikk produsent i selskapet Maipo, Synnøve Hørsdal, som blant annet har stått bak fjorårets suksess «Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa», ut mot kuttene i filmbudsjettet for 2014. Hun tror kuttene vil føre til mindre private penger i filmbransjen. I samme artikkel svarer kulturminister Thorhild Widvey:

– Vi har et levedyktig norsk filmmiljø, men jeg mener at det ikke trenger å være et mål å lage 25 filmer i året. Også i bransjen selv finnes det flere som i økende grad er kritiske til det svært høye volumet med hensyn til antall nye norske filmer hvert år. Vi må nå fokusere på kvalitet og prioritere langsiktig profesjonsbygging.

Men det er ikke nødvendigvis slik at det behøver å bli færre filmer neste år, ifølge NFIs beregninger. Det som imidlertid kommer til å lide er nettopp kvaliteten, framgår det av budsjettsøknaden.

NFI har flere ulike støtteordninger for film. Det som kalles etterhåndsstøtte går til alle filmer med ordinær kinodistribusjon som har passert et billettsalg på over 10.000. Det er ingen kvalitetssikring av filmer i denne ordningen. Og fordi ordningen er automatisk er det av den grunn ikke mulig å kutte i den.

Kuttet må derfor tas i ordninger som defineres som forhåndsstøtte etter såkalt kunstnerisk vurdering til produksjon eller utvikling, og som innebærer at Filminstituttets konsulenter bidrar til en kvalitetssikring av prosjektet.

– Man kan se på dette som noe av det samme som en redaktør i et forlag gjør. Du får en du kan spille ball med, og som vurderer konseptet ditt og som sjekker at budsjettet er realistisk. Det er en kvalitetssikring i alle ledd. Disse filmene som får forhåndstilskudd er som bøker som blir antatt av et forlag. De som ikke får det, får støtte kun på grunnlag av salg, sier Guldvog

Les hele saken

MENY