Nå er det nok, Shyamalan!

24364123.jpgAnne Thompson ga meg med sin gjennomgang av de hatefulle anmeldelsene av M. Night Shyamalans The Happening, en unnskyldning for å få ut mine følelser om denne filmen. Og det trengs – jeg er fortsatt i ørske etter å ha sett produksjonen på Vika 1 i går, kveld.

15,382 løste billett til filmen i helga her til lands. I USA spilte den inn 30,157,190 dollar i samme periode. Det betyr at filmen vil spille inn budsjettet sitt, og at vi står i fare for å få en ny film fra regissøren. Det må ikke skje!
The Happening er, sett i sammenheng med budsjett og stab, den dårligste filmen jeg noensinne har sett. Det burde kanskje være en god grunn til å la den raskest mulig gå i glemmeboka, men dessverre har filmen satt seg så intenst fast på netthinnen at jeg ikke ser noen annen utvei enn å skrive ut min forferdelse. For dette er ikke bare elendig på den måten utallige filmer er hvert eneste år. Nei, dette er hinsides en éner på terningen, hinsides kalkunstemplet. For Shyamalans film bærer så til de grader preg av å være laget av en inkompetent filmskaper, at han må fratas retten til å lage film til evig tid.

Shyamalans film inneholder absurde mengder vold. Riktignok fremstilt på en så banal måte at man snarere ler enn grøsser, men omhandlende et så seriøst og komplekst tema som selvmord, burde han uansett ha trådd atskillig varsommere. Isteden er det omtrent så vi kaster opp når han slenger det ene kreativt uttenkte selvmordet etter det andre i trynet på publikum. Det resulterer i en trivialisering av tragediene, og en vemmelig følelse i magen for oss i salen. Det hjelper selvsagt ikke akkurat at flere av selvmordene har klare paralleller til tragedier fra de siste tiårs nyhetsbilde.

I en klassisk anmeldelse kunne jeg fokusert på det elendige skuespillet, det totale fraværet av troverdig dialog, hvordan fotograf Tak Fujimoto gjør sin verste jobb noensinne eller hvor overtydelig det er at klipper Conrad Buff desperat har forsøkt å få noe ut av dette materialet. Isteden overlater jeg ordet til Christopher Orr i The New Republic til å sammenfatte det hele:

M. Night Shyamalan’s latest movie, The Happening, is not merely bad. It is an astonishment, so idiotic in conception and inept in execution that, after seeing it, one almost wonders whether it was real or imagined.

PS: Som motvekt mot min gjennomgang, vil jeg foreslå at du tar turen over til Aftenposten og Per Haddals anmeldelse, utrolig nok titulert intelligent grøsser.

Nå er det nok, Shyamalan!

24364123.jpgAnne Thompson ga meg med sin gjennomgang av de hatefulle anmeldelsene av M. Night Shyamalans The Happening, en unnskyldning for å få ut mine følelser om denne filmen. Og det trengs – jeg er fortsatt i ørske etter å ha sett produksjonen på Vika 1 i går, kveld.

15,382 løste billett til filmen i helga her til lands. I USA spilte den inn 30,157,190 dollar i samme periode. Det betyr at filmen vil spille inn budsjettet sitt, og at vi står i fare for å få en ny film fra regissøren. Det må ikke skje!
The Happening er, sett i sammenheng med budsjett og stab, den dårligste filmen jeg noensinne har sett. Det burde kanskje være en god grunn til å la den raskest mulig gå i glemmeboka, men dessverre har filmen satt seg så intenst fast på netthinnen at jeg ikke ser noen annen utvei enn å skrive ut min forferdelse. For dette er ikke bare elendig på den måten utallige filmer er hvert eneste år. Nei, dette er hinsides en éner på terningen, hinsides kalkunstemplet. For Shyamalans film bærer så til de grader preg av å være laget av en inkompetent filmskaper, at han må fratas retten til å lage film til evig tid.

Shyamalans film inneholder absurde mengder vold. Riktignok fremstilt på en så banal måte at man snarere ler enn grøsser, men omhandlende et så seriøst og komplekst tema som selvmord, burde han uansett ha trådd atskillig varsommere. Isteden er det omtrent så vi kaster opp når han slenger det ene kreativt uttenkte selvmordet etter det andre i trynet på publikum. Det resulterer i en trivialisering av tragediene, og en vemmelig følelse i magen for oss i salen. Det hjelper selvsagt ikke akkurat at flere av selvmordene har klare paralleller til tragedier fra de siste tiårs nyhetsbilde.

I en klassisk anmeldelse kunne jeg fokusert på det elendige skuespillet, det totale fraværet av troverdig dialog, hvordan fotograf Tak Fujimoto gjør sin verste jobb noensinne eller hvor overtydelig det er at klipper Conrad Buff desperat har forsøkt å få noe ut av dette materialet. Isteden overlater jeg ordet til Christopher Orr i The New Republic til å sammenfatte det hele:

M. Night Shyamalan’s latest movie, The Happening, is not merely bad. It is an astonishment, so idiotic in conception and inept in execution that, after seeing it, one almost wonders whether it was real or imagined.

PS: Som motvekt mot min gjennomgang, vil jeg foreslå at du tar turen over til Aftenposten og Per Haddals anmeldelse, utrolig nok titulert intelligent grøsser.

MENY