I dag kom meldingen om at russiske og polske myndigheter har følere ute for å bøte på den kompliserte knuten som går under navnet Katyn. Kort fortalt handler det om hvordan sovjetrussiske sikkerhetsstyrker i 1940 henrettet tusenvis av polske yrkesoffiserer i Katýn-skogen, og det røykteppet som senere ble lagt over hendelsen. I den forbindelse har Andrzej Wajdas film om massakren for første gang blitt vist i Russland, der det fortsatt eksisterer myter om at det var nazistene som sto bak.

Wajdas krigsdrama en personlig og kompleks utforsking av et nasjonalt traume. Den utspiller seg fra 1939 etter at Tyskland har invadert Polen og samtidig inngått en pakt med Stalin. I åpningsscenen ser vi en gruppe polakker styrte over en bro på flukt fra de tyske styrkene, bare for å møte landsmenn som kommer løpende fra andre siden, på flukt fra sovjetrussiske invasjonsstyrker. Wajda, som selv mistet faren i Katýn, viser hvordan polakkene ble utsatt for et dobbelt overgrep: Først ble de frarøvet selvstendigheten, og så ble de tvunget til å fornekte sannheten om massakren for å unngå ytterligere overgrep etter krigen.

Massakren i Katýn kunne vært en utmerket anledning til å gjenintrodusere en av den europeiske filmens store profiler på norske kinoer, men Wajdas film ble av enkelte kinodistributører ansett som ”for polsk”. Den ble likevel funnet verdig en Oscarnominasjon og er en favoritt på mange kritikeres lister i Europa og USA. Filmen representerer også en inngang til kunnskap om en polsk identitet som i voksende grad er blitt en del av vår egen tilværelse gjennom arbeidsinnvandringen. 82-årige Wajda er den polske etterkrigstidens fremste kronikør, og har tidligere gitt oss uforglemmelige, ikoniske bilder fra avgjørende faser i moderne polsk historie – fra krigsårene og etterspillet (Kanal, Aske og Diamanter) til den gradvise løsrivelsen fra Sovjetunionen (Marmormannen, Jernmannen).