Det er ikke greit å være manusforfatter og leve i skyggen av filmens mer profilerte stjerner. Det er noe ikke bare vår egen Vera Cruz kan gi oss sterke vitnesbyrd på. Nikolaj Frobenius forteller til Bergens Tidende at det gir større kunstnerisk status å skrive for teater enn for film. ¿?Filmmanuset blir oftest utarbeidet i samarbeid med et team hvor både produsenter, regissører og skuespillerne er involvert i arbeidet. En norsk filmmanusskribent får ingen stjernestatus¿?.
Frobenius har også skrevet om manusforfatterens status i Rush Print for snart et par år siden. Den gangen skrev han selvironisk om rollen som ¿?produksjonskjedens lavkaste¿?, slik den kom til uttrykk i filmen Adaptation . Etter at Rush Prints redaktør purret på en artikkel om Adaptation, henfalt Frobenius for et øyeblikk til den svimlende selvforakten alle manusforfattere er drevet av, før han får tilbake selvtilliten for en stakket stund:
¿?Redaktøren stirret undersøkende på meg¿usikker nå, på om det var rett av ham å be Frobenius skrive noe om dette, han hadde ikke akkurat rykte på seg for å levere i tide¿. Og i det samme slo det meg at den holdningen jeg nå var sunket så lett og personlighetsløst inn i, en holdning som i høy grad samsvarte med den udugelige nølingen til karakteren ¿?Charlie Kaufman¿? i filmen jeg nettopp hadde sett, en holdning jeg, gjennom mer enn ti år med manusskriving bare kjente så altfor godt, nå slo det meg plutselig at den ynkelige selvforakten til ¿?Charlie Kaufman¿? bare var koketteri, eller en avansert form for falsk beskjedenhet og at filmen Adaptation slett ikke handlet om en stakkarslig manusforfatter, men snarere det motsatte, altså at Adaptation var en sinnrik iscenesettelse av manusforfatteren som populærkulturelt ikon¿¿?
Med andre ord: Manusforfatterens våte drøm.
Hvorvidt manusforfatterne i Hollywood opplever Adaptation som en presis skildring av deres utsatte, men lukrative posisjon i filmkolonien, vites ikke. Men en av Kaufmans kolleger, Josh Friedman (manus: War of the worlds), kommer i hvert fall med ytterligere vitnesbyrd på den underholdende manusforfatter-bloggen I find your lack of faith disturbing . Her får man en nesten surrealistsikk innføring i Hollywoods darwinistiske matkjede, og Friedmans oppfatning av filmprodusenter er ikke noe mindre ambivalent enn Kaufmans
