En ung, talentfull filmregissør fra den store verden utenfor USA lager en vidunderlig film med en hjerteskjærende fortelling som med sin universalitet kommer til kinomarkeder langt utenfor sitt eget lands grenser. Hørt historien før? Det finnes titalls slike tilfeller hvert år. Og duften av suksess er en parfyme Hollywood på Grenouille-vis kjenner lukten av på lang vei. Og for regitalentet utenfra er naturligvis et tilbud fra Hollywood den optimale lykke, ikke sant? Stort budsjett, store skuespillere og mer suksess – I’ll never leave this town again!

Oh, but you might. And you will. Utenlandske regissører møter ofte heller baksiden av medaljen når de med stjerner i øynene og uangripelig entusiasme går løs på sitt livs store mulighet. Med denne ikke akkurat blodferske problemstillingen, har journalisten Patrick Goldstein i L.A. Times skrevet en betimelig og interessant artikkel om fenomenet, med aktuelle eksempler, som f.eks tyske Oliver Hirschsbiegel (Der Untergang) som de siste to årene har hatt et svare strev med å få godkjent sitt gigantbudsjetterte sci/fi-prosjekt The Invasion (tidligere The Visiting), som har Nicole Kidman og Daniel Craig i hovedrollene.

Artikkelen har også eksempler fra gamle dager, men mangler historien om Petter Næss‘ Hollywood-prosjekt Mozart and the The Whale, som jo attpåtil utspilte seg utenfor studio-systemet. De amerikanske independent-produsentene er altså ikke spesielt mange fnugg bedre å ha med å gjøre en studiogigantene. (For norske regissører er det for hver Mozart and the Whale forøvrig suksesshistorier som Factotum, eller Harald Zwarts studioeventyr for den saks skyld.)