I forrige uke kunne Rushprint melde om at den kinesiske regissøren Lou Ye hadde fått et femårig yrkesforbud av kinesiske myndigheter. Årsaken er at han ikke søkte myndighetene om tillatelse til å vise Summer Palace under filmfestivalen i Cannes i mai. Den kontroversielle filmen skildrer generasjonen av studenter som var med i demokratibevegelsen som ble meid ned av myndighetene i 1989. Det er særlig Lou Ye¿s bruk av arkivmateriale fra opptøyene på Tiananmen Square som har fått myndighetene til å reagere. Filmen framstiller de opprørske studentene som sympatiske idealister, noe som går på tvers av den offisielle framstillingen i Kina. Etter å ha forholdt seg taus siden Cannesfestivalen har Lou Ye omsider kunnet snakke ut om det som har skjedd. Til britiske Guardian kan han fortelle at han ble veldig overrasket over forbudet.
«I thought there would be some trouble, though not this bad. When I heard their decision, I couldn’t help a bitter smile. It was the same thing that happened to me in the past, the same thing that many directors have experienced. I bet even the official who made the announcement was bored.»
Kanskje burde ikke avgjørelsen ha kommet som en overraskelse på Lou. I hvert fall ikke med tanke på Lous spesielle tilnærming til det å lage film i hjemlandet:
¿Many Chinese directors practice self-censorship because of the tight controls. But I think this is fatal. Directors must be free. So I say to everyone when we are working, ‘Let’s forget censorship.’ That’s why there are always so many troubles after the film is complete. But while I am shooting, I am very happy.»
What¿s great acting in cinema? Det er spørsmålet man stiller seg i siste utgave av det amerikanske tidsskriftet Cineaste, og enkelte av svarene synes å ligge i Hollywoodfilmens mangel på utfordrendre roller akkurat nå. I hvert fall om vi skal tro Patrick McGilligan, som kan by på en liste med kriterier for godt filmskuespill. McGilligan ønsker likevel ikke å framstå som en grinebiter:
«Don¿t get me wrong: I¿m not nostalgic for the Bad Old Days. I¿m a modernist, and believe today¿s screen actors are as ¿great,¿ potentially, as yesteryear¿s immortal. I have my current favorite stars and supporting players, like everybody else.. And there are occasional marvelous performances, especially in independent films, made outside the Hollywood system. But truly great parts are few and far between, and a system which targets the lowest common denominator guarantees scripts that are typically worse than the directors. That is why I insist the ¿greatest¿ actors nowadays are those who get heavily involved with their scripts, or with developing their own projects. What stops Hollywood actors from writing or developing their own scripts? Lack of willpower, or ambition, and either can be linked to a system in which people are overpaid for formulaic entertainment. «
