Liv Ullmann-dokumentar vist i New York

Liv UllmannSer man det. Jeg hadde ikke gang hørt om at det ble laget en dokumentarfilm om Liv Ullmann på 70-tallet, men det ble det altså: Regissør Richard Kaplan sin film A Look at Liv fra 1979 (DVD). Filmen ble aktuell igjen denne uken i forbindelse med at The Paley Center for Media sin årlige dokumentarserie DocFest børstet støvet av den og viste den i New York med Liv Ullmann tilstede.

Via Hollywood Elsewhere kan vi lese en rapport fra visningenFilm Journal sin blogg Screener, av redaktør Kevin Lally – som beskriver filmen slik: "An intimate portrait of the actress at the peak of her fame, this marvelous film includes highlights from her career, interviews with Bergman and cinematographer Sven Nykvist, scenes of Ullmann at premieres, book signings and relaxing with her young daughter, and candid conversations with the beautiful star herself."

Her er dokumentarfilmens første 7 minutter, som ser ut til å være lagt ut på YouTube av regissøren selv:

Dette hadde vært en interessant film å se i sin helhet, nå 30 år senere (klippet over er definitivt preget av tidens tann). Hvis noen av Rushbloggs lesere har sett filmen, eller vet om den har hatt noen slags distribusjon/visning i Norge, legg gjerne igjen en kommentar. Dersom filmen ikke har hatt noen nevneverdig visning her til lands de siste 10-15 årene, er det på høy tid at den vurderes igjen.

Den uforståelige fraværet av en synlig interesse her hjemme for Liv Ullmann, vår eneste virkelig internasjonalt anerkjente filmkunstner, har forundret meg i mange år. Tenk hvor underbrukt hun er som skuespiller, for eksempel. Etter den minneverdige rollen som billettdame på en kino i Unni Straumes Drømspel (1994), tok det 12 år før hun hadde fortellerstemmen i Torill Koves Oscar-vinner Den danske dikteren i 2006, og så to år til før hun i høst returnerte til lerretet i birollen som bestemoren i kinoaktuelle I et speil, i en gåte. Hvorfor?

Fra Drømspel

Og særlig er det synd at Ullmann ikke har fått mer støtte her til lands for sitt arbeid som regissør. En setning i Lallys ovennevnte bloggpost minner om den noen år gamle, veldig sørgelige skjebnen til filmadaptasjonen av Et dukkehjem, hvor Ullmann hadde Cate Blanchett klar for hovedrollen: "Recently, Ullmann was developing a new film of A Doll’s House to star Cate Blanchett under her direction, but sadly, the Norwegian funding fell through."

Uff, man blir litt flau. Men samtidig også stolt, over at Ullmann fortsatt oppnår denne typen respekt og beundring i USA og andre steder. Og som vi skrev i fjor; hun skal regissere Blanchett på scenen i Australia neste år. Det må være lov å håpe i det stille at det samarbeidet vil resultere i at Blanchett og Ullmann finner en film å jobbe sammen på. "Film’s loss may be theatre’s gain, but here’s hoping the magnificent Liv Ullmann returns to movie screens soon. It was a privilege to share two hours in her company last night," avslutter Lally i sin rapport fra visningen i New York.

Liv Ullmann i Persona

Liv Ullmann-dokumentar vist i New York

Liv UllmannSer man det. Jeg hadde ikke gang hørt om at det ble laget en dokumentarfilm om Liv Ullmann på 70-tallet, men det ble det altså: Regissør Richard Kaplan sin film A Look at Liv fra 1979 (DVD). Filmen ble aktuell igjen denne uken i forbindelse med at The Paley Center for Media sin årlige dokumentarserie DocFest børstet støvet av den og viste den i New York med Liv Ullmann tilstede.

Via Hollywood Elsewhere kan vi lese en rapport fra visningenFilm Journal sin blogg Screener, av redaktør Kevin Lally – som beskriver filmen slik: "An intimate portrait of the actress at the peak of her fame, this marvelous film includes highlights from her career, interviews with Bergman and cinematographer Sven Nykvist, scenes of Ullmann at premieres, book signings and relaxing with her young daughter, and candid conversations with the beautiful star herself."

Her er dokumentarfilmens første 7 minutter, som ser ut til å være lagt ut på YouTube av regissøren selv:

Dette hadde vært en interessant film å se i sin helhet, nå 30 år senere (klippet over er definitivt preget av tidens tann). Hvis noen av Rushbloggs lesere har sett filmen, eller vet om den har hatt noen slags distribusjon/visning i Norge, legg gjerne igjen en kommentar. Dersom filmen ikke har hatt noen nevneverdig visning her til lands de siste 10-15 årene, er det på høy tid at den vurderes igjen.

Den uforståelige fraværet av en synlig interesse her hjemme for Liv Ullmann, vår eneste virkelig internasjonalt anerkjente filmkunstner, har forundret meg i mange år. Tenk hvor underbrukt hun er som skuespiller, for eksempel. Etter den minneverdige rollen som billettdame på en kino i Unni Straumes Drømspel (1994), tok det 12 år før hun hadde fortellerstemmen i Torill Koves Oscar-vinner Den danske dikteren i 2006, og så to år til før hun i høst returnerte til lerretet i birollen som bestemoren i kinoaktuelle I et speil, i en gåte. Hvorfor?

Fra Drømspel

Og særlig er det synd at Ullmann ikke har fått mer støtte her til lands for sitt arbeid som regissør. En setning i Lallys ovennevnte bloggpost minner om den noen år gamle, veldig sørgelige skjebnen til filmadaptasjonen av Et dukkehjem, hvor Ullmann hadde Cate Blanchett klar for hovedrollen: "Recently, Ullmann was developing a new film of A Doll’s House to star Cate Blanchett under her direction, but sadly, the Norwegian funding fell through."

Uff, man blir litt flau. Men samtidig også stolt, over at Ullmann fortsatt oppnår denne typen respekt og beundring i USA og andre steder. Og som vi skrev i fjor; hun skal regissere Blanchett på scenen i Australia neste år. Det må være lov å håpe i det stille at det samarbeidet vil resultere i at Blanchett og Ullmann finner en film å jobbe sammen på. "Film’s loss may be theatre’s gain, but here’s hoping the magnificent Liv Ullmann returns to movie screens soon. It was a privilege to share two hours in her company last night," avslutter Lally i sin rapport fra visningen i New York.

Liv Ullmann i Persona
MENY