Debatten om NRK-lisensen har gått ut på dato eller ikke har vært et tema den siste tiden – ikke minst etter at kulturminister Thorhild Widvey vurderer å droppe lisensen til fordel for andre finansierings-metoder. I Finland gikk de fra lisens til finansiering over skatteseddelen i 2013, noe som satte en effektiv stopper for over 10 år med kutt i YLE (den finske allmennkringkasteren), skriver Aftenposten.
Systemet legger opp til at hver skatteyter over 18 år automatisk skal pålegges en kringkastingsskatt basert på inntekt. Skatten, som utgjør 0,68 % av bruttoinntekten, går til et statlig TV- og radiofond, som innkasserer moms til staten, før resten sendes videre til YLE.
Reformen tvang seg frem på bakgrunn av akutt pengemangel og manglende oppslutning rundt lisensen – over 100.000 finske husstander nektet å betale lisensen.
– Problemene startet da vi i 2007 digitaliserte distribusjonen av TV-signalene over hele landet. Det var ulike digitale bokser ute i markedet, og ikke alle disse klarte å levere tjenester som fritt valg av svensk eller finsk tekst på programmene. Det var også andre tekniske løsninger som sviktet. Misnøyen bredte om seg. Plutselig var vi i en situasjon med massive protestaksjoner og oppsigelser av lisensen, sier spesialplanlegger Marina Österlund-Karinkanta i YLEs strategiavdeling.
Mens lisensinntektene i 2012 var på ca 3,87 milliarder kroner, steg nettoinntekten fra TV- og radiofondet til 3,88 milliarder i 2013 og til 3,94 milliarder i 2014.
I Norge svarer 74 prosent av de spurte i en meningsmåling i vår at de er svært godt eller godt fornøyd med lisensordningen. I Finland svarte 71 prosent av de spurte høsten 2013 at de var meget godt fornøyd eller ganske fornøyd med den nye YLE-skatten.
Kilde: aftenposten.no
