Det er lett å merke om en film slår an her nede. Ingen later til å nøle med å ta seg en liten siesta om en film er kjedelig, men latteren og applausen sitter også løst om filmen faller i smak. I går natt, klokka 23.59 for å være presis, hadde Fritt Vilt sin siste visning av i alt tre her nede. Rushblogg tenkte å ta pulsen på filmen, og sjekke om den falt i smak hos det kresne publikummet.

Lang kø, kanskje den lengste jeg har sett hittil, dekket hele inngangen til lillesalen på Hotel Thermal. Snittalder 25; majoriteten mer eller mindre påvirket av utallige halvliterer i festivalteltet utenfor. Perfekt stemning for en slasherfilm med andre ord! Jeg tok en rask runde for å sjekke folks motivasjon for å se Roar Uthaugs film, og svarene varierte fra at det var den eneste reale grøsseren her nede til muligheten for å se en skandinavisk blondine (les: Victoria Winge) i undertøy tilsølt med blod.

Filmens anslag ble akkompagnert av nervøs fnising og tilløp til paranoid latter. Det er veldig tydelig at filmen har et godt artikulert markedsapparat; alle i salen visste veldig godt hva de skulle få se. Men enda mer interessant; publikum fanget opp og lo av hver eneste lille spøk som ble servert i filmens åpningsscener. Ja, til og med typiske norske vitser fungerte bra i engelsk oversettelse. Spesielt Rolf Kristian Larsens replikker utløste mye applaus, og filmen igjennom var han publikums soleklare yngling.

Men latter ble fort avløst av skrik, ettersom filmen bygget opp sine mange skumle sekvenser. Mot midten av filmen var stemningen spesielt anspent, og personlig skvatt jeg vel så mye av reaksjoner i salen som det som skjedde på lerretet. Filmens klimaks ble det mest intense, og kreditslåta All my friends are dead med Turboneger utløste først en befriende latter før hurrarop og massiv applaus avsluttet visningen. Summingen var intens etterpå, og Fritt Vilt kan fornøyd forlate Karlovy etter tre stappfulle visninger!