Divadlo Husovka stod det på billetten, en kino hverken Karsten og jeg hadde hørt om. Vi lette og lette, og når vi endelig forstod at det var den nedslitte bygningen gjemt bak byens storslåtte byteater, rant svetten og vi var forlengst for sent ute til å få kinosete. Men KVIFF er ikke som Berlinalen – her lar man gjerne publikum sitte på gulvet, i trappene. Vi endte med rumpa på tidenes hardeste tregulv, og beina sovnet i samme sekund. Kombinert med et hint av bakrus fra forrige natts festligheter, var derfor ikke forholdene spesielt gode for å se Guy Maddins My Winnipeg.

Og kanskje var det mest derfor filmen for meg endte opp som et tilsynelatende evigvarende mareritt, søvndyssende understreket av en voice-over som fortonet seg som den rake motsetning til opplevelsen av Terence Davies et par dager før. My Winnipeg har ellers en del mye omtalte trekk til felles med Maddins film, mest fordi de begge er pseudodokumentære skildringer av regissørenes hjembyer. Men der Of Time and the City blendet og engasjerte meg, ble Winnipeg dessverre en usammenhengende overdose med kreative ideer.

Satt sammen av reele fakta fra byens historie, absurde skrøner, fiksjonelle og reele karakterer, har Maddin laget et portrett av hjembyen som ikke bør sees på tom mage. Han hopper i tid og sted, fra den ene narrativen til den andre, med sitt eget forhold til byen som bindeled. Til tider er det kreativt og ganske så vellykket gjort, men mesteparten av tiden blir det dessverre for anmassende. Det hjelper også lite at et av de viktigste temaene i filmen; det noe kompliserte forholdet til moren, er for karikert til å virkelig engasjere. Resultatet er en film som aldri setter følelsesen i sving. Allikevel skal det ikke underslås at filmen er imponerende på mange måter, spesielt i hvordan Maddin har gjenskapt sin egen fortid i sekvenser tydelig inspirert av tysk ekspresjonisme og film noir.

My Winnipeg bør sees, men pass på å både spis og drikk i forkant og at du har en god stol. Da kan det nok hende at du får se en helt annen film enn den jeg fikk servert denne morgenen i Karlovy Vary.