I dagens utgave av Aftenposten kommer litteraturviter og filmarbeider Marianne Bjørneboe med en svært treffende kritikk av det hun mener er NRKs innholdsforfall. Under overskriften "Folkelighetsfella" argumenterer Bjørneboe for at "NRK må vise at kunst er mer enn sensasjonelt krydder". Hun fremhever særlig hvor dårlige statskanalen er blitt på film:
Før jul fikk Anja Breien Liv Ullmanns ærespris, hva gjorde NRK i den anledning? De har hatt hennes siste dokumentarfilm «Uten tittel» liggende i tre år, den er vist på 14 festivaler og har fått flere priser. Hvor var NRK når Peter Brook fikk den internasjonale Ibsenprisen? Ble det vurdert å vise noe av hans produksjon, eller lage (kjøpe) film om eller intervju med ham? Den pågående filmfestivalen i Tromsø kunne gitt muligheter for en bred dekning av ulike innfallsvinkler til formidling og samtaler om filmmediet i dagens verden.
Man kan ikke annet enn å si seg enig. Hun viser til hvordan SVT i Sverige har en langt mer dyptpløyende satsning enn vi har her hjemme:
Svensk TV viser nyskapende serier om musikk, mote, litteratur og kunst. Dette er folkeopplysning der billedregi og innhold skapes av ambisiøse fagfolk. Regissører inviteres til serier som fjorårets dokumentar «Folket i bild 2008», kort- og novellefilm vises jevnlig. Filmprofilen til SVT viser at det ligger bevisste valg bak, det sendes et bredt spekter av dokumentarer til faste og gode sendetider.
Her er det utforskende og personlige filmer om ulike kunstneriske uttrykk, tanker, tro og samfunn. Det lages underholdningsdramatikk, men også kunstnerisk ærgjerrig tv-teater og film. Når de nylig sendte en serie filmer av Wim Wenders ble en times dokumentar om regissøren vist, da Jan Troells siste spillefilm hadde première ble det sendt to lengre portretter av ham.
Personlig må jeg bare si meg veldig enig med Marianne Bjørneboe. Jeg savner å kunne søke meg til NRK for å oppdage, bli provosert av og engasjert av filmstoff. Denne nettsiden, som skal være en slags forside for film på NRK.no, er ikke akkurat oppløftende.
Om det er visninger av dokumentarer eller kunstnerisk ambisiøse filmer spiller ingen rolle – det mest oppløftende hadde vært om NRK i det hele tatt hadde en filmprofil med en viss sammenheng. Nå er det i NRK P2 man kan finne de beste filmprogrammene, men de er så altfor alene.
Hva tenker dere? Hva savner dere om film på statskanalen? Langfilm, kortfilm, dyptpløyende journalistikk, eller hva?
