Kortklipt, 31/5

David BordwellSå er vi på den siste maidagen i 2008, og sommeren er endelig over oss. Utenfor mitt vindu kan jeg formelig se den varme luften flyte forbi nedi dalen, og Mjøsa virker for første gang i år som en tiltalende badeplass. Men, det får vente – først skal noen pekere til eksepsjonelt og forunderlig filmstoff komme deres vei, via månedens siste utgave av Kortklipt:

  • Er man en smule interessert i film, skal det mye til for å ikke like David Bordwell. Filmhistorikeren og forskeren er uovertruffen med sin blanding entusiasme, nysgjerrighet og ikke minst grundige kunnskap. På sin glimrende blogg skriver han denne uken om noen av sine favorittklipp: "A tribute to cuts I admire. Warning: Superb as Eisenstein’s, Ozu’s, and Hitchcock’s cuts are, I’m deliberately leaving them out. Too obvious!" For en tid tilbake hadde Bordwell også et klokt innspill i en pågående diskusjon amerikanske filmskribenter har, om filmkritikkens kår: "I think that some of the current discussions about the souring state of movie criticism would benefit from some thoughts about what criticism is and does." Og Bordwell forklarer. Den som leser blir vis.
  • The Road er en film vi bare kommer til å skrive mer og mer om i tiden som kommer. Det gjelder ikke bare oss: Fra en blogger hos Harper’s Magazine fant jeg en fin liten post som handler om forfatteren Cormac McCarthys blikk og visjon i sitt språk, og hvordan det kan la seg (eller ikke la seg) overføre til film. Han siterer (og analyserer kort) romanens åpningsparti: "When he woke in the woods in the dark and the cold of the night he’d reach out to touch the child sleeping beside him. Nights dark beyond darkness and the days more gray each one than what had gone before. Like the onset of some cold glaucoma dimming away the world."

2001.jpg
  • Stanley Kubricks filmer slutter aldri å skape debatt. Den unge amerikanske filmskaperen Jamie Stuart skriver i sin faste spalte hos Wonderland Stream om sin store kjærlighet til 2001: En romodyssé. Men istedenfor å gjenta perspektiver på filmen vi har lest før, skriver Stuart om hvordan hans oppfatning av filmen har endret seg opp gjennom flere år med diverse formater han har sett filmen i: "I’ve seen 2001 well in excess of 100 times (it is, without peer, the greatest motion picture ever made), in formats as disparate as 70mm, laser disk, VHS, broadcast TV, DVD and even the awful, scratched, discolored 35mm print, complete with a missed reel change, at Tribeca." Etter hvert drar han paralleller til Coppolas Youth Without Youth, og det hele blir fornøyelig og original lesning.
  • Den meget anerkjente, men noe forbigåtte, britiske regissøren Terrence Davies hadde ikke laget film siden The House of Mirth da han kom til Cannes i år med den personlige dokumentaren Of Time and The City om hjembyen Liverpool. Før festivalen ble han intervjuet av The Guardian, og samtalen blir nesten litt rørende av Davies’ uttalelser: "Being selected by Cannes has done wonders for me. I thought working again might have a negative effect and I nearly turned it down, but it’s been quite the opposite. My heart beats anew." Og filmen fikk glødende anmeldelser i Cannes! (Oppdatering: Variety har også snakket med Davies, og avslører at hans neste film blir en romantisk komedie…)
  • Et par andre fine intervjuer fra The Guardian den siste tiden; Keira Knightley snakker om sin vei fra Pirates of the Caribbean over i seriøse kostymedramaer. En annen britisk kollega av Knightley, Thandie Newton, snakker med avisen om ikke å bli gjenkjent i Afrika og hvordan det er å spille Condoleezza Rice i Oliver Stones Bush-film W.: "You look at someone like Condoleezza Rice and you see an example of just how far a person can stretch themselves. And I don’t mean that in a good or bad way, but she is an …" Newton hesitates, "… oh God, I really want to get this right … she is an incredible example of discipline.""

Entre les Murs

  • Og ja: Vi er ikke ferdige med Cannes. Gullpalme-vinneren Entre les murs, og regissøren Laurent Cantet, har vi mye å lære om i tiden frem mot at vi får se den her til lands på kino. Så i den anledning, en grundig, velskrevet anmeldelse av filmen – og et intervju med Cantet gjort i desember 2006, som gir en fin resonans til hans ny-ervervede status.
  • Til slutt, en norske peker: Dagsavisen trykket en sett-rapport fra Eva Dahrs Appelsinpiken tidligere i måneden, som gir et fint innblikk i det som forhåpentligvis blir en god norsk film.

Videotipset i dag er Oslo Frys, som fant sted i vår hovedstad forrige uke. Hva? Les mer om prosjektet hos den eminente kulturbloggeren Oda Bhar, og se videodokumentasjonen her:

God helg, og velkommen til juni måned!

Kortklipt, 31/5

David BordwellSå er vi på den siste maidagen i 2008, og sommeren er endelig over oss. Utenfor mitt vindu kan jeg formelig se den varme luften flyte forbi nedi dalen, og Mjøsa virker for første gang i år som en tiltalende badeplass. Men, det får vente – først skal noen pekere til eksepsjonelt og forunderlig filmstoff komme deres vei, via månedens siste utgave av Kortklipt:

  • Er man en smule interessert i film, skal det mye til for å ikke like David Bordwell. Filmhistorikeren og forskeren er uovertruffen med sin blanding entusiasme, nysgjerrighet og ikke minst grundige kunnskap. På sin glimrende blogg skriver han denne uken om noen av sine favorittklipp: "A tribute to cuts I admire. Warning: Superb as Eisenstein’s, Ozu’s, and Hitchcock’s cuts are, I’m deliberately leaving them out. Too obvious!" For en tid tilbake hadde Bordwell også et klokt innspill i en pågående diskusjon amerikanske filmskribenter har, om filmkritikkens kår: "I think that some of the current discussions about the souring state of movie criticism would benefit from some thoughts about what criticism is and does." Og Bordwell forklarer. Den som leser blir vis.
  • The Road er en film vi bare kommer til å skrive mer og mer om i tiden som kommer. Det gjelder ikke bare oss: Fra en blogger hos Harper’s Magazine fant jeg en fin liten post som handler om forfatteren Cormac McCarthys blikk og visjon i sitt språk, og hvordan det kan la seg (eller ikke la seg) overføre til film. Han siterer (og analyserer kort) romanens åpningsparti: "When he woke in the woods in the dark and the cold of the night he’d reach out to touch the child sleeping beside him. Nights dark beyond darkness and the days more gray each one than what had gone before. Like the onset of some cold glaucoma dimming away the world."

2001.jpg
  • Stanley Kubricks filmer slutter aldri å skape debatt. Den unge amerikanske filmskaperen Jamie Stuart skriver i sin faste spalte hos Wonderland Stream om sin store kjærlighet til 2001: En romodyssé. Men istedenfor å gjenta perspektiver på filmen vi har lest før, skriver Stuart om hvordan hans oppfatning av filmen har endret seg opp gjennom flere år med diverse formater han har sett filmen i: "I’ve seen 2001 well in excess of 100 times (it is, without peer, the greatest motion picture ever made), in formats as disparate as 70mm, laser disk, VHS, broadcast TV, DVD and even the awful, scratched, discolored 35mm print, complete with a missed reel change, at Tribeca." Etter hvert drar han paralleller til Coppolas Youth Without Youth, og det hele blir fornøyelig og original lesning.
  • Den meget anerkjente, men noe forbigåtte, britiske regissøren Terrence Davies hadde ikke laget film siden The House of Mirth da han kom til Cannes i år med den personlige dokumentaren Of Time and The City om hjembyen Liverpool. Før festivalen ble han intervjuet av The Guardian, og samtalen blir nesten litt rørende av Davies’ uttalelser: "Being selected by Cannes has done wonders for me. I thought working again might have a negative effect and I nearly turned it down, but it’s been quite the opposite. My heart beats anew." Og filmen fikk glødende anmeldelser i Cannes! (Oppdatering: Variety har også snakket med Davies, og avslører at hans neste film blir en romantisk komedie…)
  • Et par andre fine intervjuer fra The Guardian den siste tiden; Keira Knightley snakker om sin vei fra Pirates of the Caribbean over i seriøse kostymedramaer. En annen britisk kollega av Knightley, Thandie Newton, snakker med avisen om ikke å bli gjenkjent i Afrika og hvordan det er å spille Condoleezza Rice i Oliver Stones Bush-film W.: "You look at someone like Condoleezza Rice and you see an example of just how far a person can stretch themselves. And I don’t mean that in a good or bad way, but she is an …" Newton hesitates, "… oh God, I really want to get this right … she is an incredible example of discipline.""

Entre les Murs

  • Og ja: Vi er ikke ferdige med Cannes. Gullpalme-vinneren Entre les murs, og regissøren Laurent Cantet, har vi mye å lære om i tiden frem mot at vi får se den her til lands på kino. Så i den anledning, en grundig, velskrevet anmeldelse av filmen – og et intervju med Cantet gjort i desember 2006, som gir en fin resonans til hans ny-ervervede status.
  • Til slutt, en norske peker: Dagsavisen trykket en sett-rapport fra Eva Dahrs Appelsinpiken tidligere i måneden, som gir et fint innblikk i det som forhåpentligvis blir en god norsk film.

Videotipset i dag er Oslo Frys, som fant sted i vår hovedstad forrige uke. Hva? Les mer om prosjektet hos den eminente kulturbloggeren Oda Bhar, og se videodokumentasjonen her:

God helg, og velkommen til juni måned!

MENY