Kortklipt, 14/3

Rachel WeiszTid for en ny runde lesverdige småsaker, på en fredag som for mange av våre lesere sikkert betyr et avbrekk fra hverdagen – og inngang til påsken. Vi begynner med offentliggjøringen av et spennende nytt filmprosjekt som skal fortelle oss en episk historie satt til Egypt i år 400. Den spanske regissøren Alejandro Amenábar, som verden fikk øynene opp for da han kom med The Others i 2001, er mannen som skal bringe Agora til verden, med Rachel Weisz i hovedrollen som "astrologer-philosopher Hypatia of Alexandria, who fights to save the collected wisdom of the ancient world," slik Variety beskriver det i sin sak om at filmprosjektet starter innspilling mandag.

  • En film nærmer seg slutten av sin innspilling, den nye Bond-filmen Quantum of Solace, får nå pepper for sin håpløse tittel. I et gjeste-essay hos Anne Thompson skriver Jack Lechner om sine kvaler: "What makes a title bad? It’s usually one of these factors: 1) It’s incomprehensible until you see the movie – but not intriguing enough to make you want to see it. Examples: A Stir Of Echoes, The Astronaut Farmer [and] Come See The Paradise. This strikes me as the trap for Quantum of Solace as well. Like most of the bad titles in this category, it aims for poetry, but settles for awkward prose." Det er vanskelig ikke å være enig, men som Thompson skriver i ingressen: "I suspect that even a godawful title like this can’t sink the Bond franchise."

  • Gus van Sants Cannes-vinnende drama Paranoid Park (som Kjetil anmeldte her) har nylig hatt kinopremiere i USA, og i den forbindelse har The Reeler gjort et intervju med filmens karismatiske fotograf Christopher Doyle (som Eirik og jeg hadde den tvilsomme æren av å støte på i Berlin en gang. La oss bare si at han er glad i alkohol.). Journalisten begynner saken sin slik: "For every hundred or so cinematographers who make movies, maybe one has an eye for honest-to-God art every time he or she peers through a lens." Derfra blir det bare morsommere, for Doyle svarer per epost fra settet til Jarmuschs nyeste i Spania. Om det prosjektet sier han enkelt: "Hot and fecund. Tempered and precise. Roads unending to rooms full of silent reveries."
  • IKKE LES dette avsnittet dersom du ennå ikke har fått sett No Country for Old Men. Over hos Filmmaker magazine har deres videoproduserende bidragsyter Jamie Stuart oppdaget en viktig detalj ved Coen-brødrenes mesterverk nå som filmen er sluppet på DVD: "[About] the scene where Bell goes to the motel room – and Chigurh is supposed to be behind the door (people were complaining that Chigurh seemed to have vanished). I always thought Chigurh was simply hiding behind the door, since that’s where he’s shown during the initial cross-cutting. But watching the DVD — and even brighting the image all the way — Chigurh IS NOT THERE when the door opens. There’s nobody in that corner. Nor would he even physically fit in that space, especially if he had the bag." Dette støtter teorien om at han er et spøkelse; ondskapen selv.
  • Og til slutt, helgens videotips – en hyllest til Paul Thomas Andersons fem filmer:

Kortklipt, 14/3

Rachel WeiszTid for en ny runde lesverdige småsaker, på en fredag som for mange av våre lesere sikkert betyr et avbrekk fra hverdagen – og inngang til påsken. Vi begynner med offentliggjøringen av et spennende nytt filmprosjekt som skal fortelle oss en episk historie satt til Egypt i år 400. Den spanske regissøren Alejandro Amenábar, som verden fikk øynene opp for da han kom med The Others i 2001, er mannen som skal bringe Agora til verden, med Rachel Weisz i hovedrollen som "astrologer-philosopher Hypatia of Alexandria, who fights to save the collected wisdom of the ancient world," slik Variety beskriver det i sin sak om at filmprosjektet starter innspilling mandag.

  • En film nærmer seg slutten av sin innspilling, den nye Bond-filmen Quantum of Solace, får nå pepper for sin håpløse tittel. I et gjeste-essay hos Anne Thompson skriver Jack Lechner om sine kvaler: "What makes a title bad? It’s usually one of these factors: 1) It’s incomprehensible until you see the movie – but not intriguing enough to make you want to see it. Examples: A Stir Of Echoes, The Astronaut Farmer [and] Come See The Paradise. This strikes me as the trap for Quantum of Solace as well. Like most of the bad titles in this category, it aims for poetry, but settles for awkward prose." Det er vanskelig ikke å være enig, men som Thompson skriver i ingressen: "I suspect that even a godawful title like this can’t sink the Bond franchise."

  • Gus van Sants Cannes-vinnende drama Paranoid Park (som Kjetil anmeldte her) har nylig hatt kinopremiere i USA, og i den forbindelse har The Reeler gjort et intervju med filmens karismatiske fotograf Christopher Doyle (som Eirik og jeg hadde den tvilsomme æren av å støte på i Berlin en gang. La oss bare si at han er glad i alkohol.). Journalisten begynner saken sin slik: "For every hundred or so cinematographers who make movies, maybe one has an eye for honest-to-God art every time he or she peers through a lens." Derfra blir det bare morsommere, for Doyle svarer per epost fra settet til Jarmuschs nyeste i Spania. Om det prosjektet sier han enkelt: "Hot and fecund. Tempered and precise. Roads unending to rooms full of silent reveries."
  • IKKE LES dette avsnittet dersom du ennå ikke har fått sett No Country for Old Men. Over hos Filmmaker magazine har deres videoproduserende bidragsyter Jamie Stuart oppdaget en viktig detalj ved Coen-brødrenes mesterverk nå som filmen er sluppet på DVD: "[About] the scene where Bell goes to the motel room – and Chigurh is supposed to be behind the door (people were complaining that Chigurh seemed to have vanished). I always thought Chigurh was simply hiding behind the door, since that’s where he’s shown during the initial cross-cutting. But watching the DVD — and even brighting the image all the way — Chigurh IS NOT THERE when the door opens. There’s nobody in that corner. Nor would he even physically fit in that space, especially if he had the bag." Dette støtter teorien om at han er et spøkelse; ondskapen selv.
  • Og til slutt, helgens videotips – en hyllest til Paul Thomas Andersons fem filmer:

MENY