Koreansk filmindustri i fokus på EFM

EFM-logo.jpgEtter den ene suksessen etter den andre, etablerte Korea seg for 10-12 år siden som regionens ledende innen film. Kreative talenter fikk utvikle seg på statsfinansierte prosjekter, samtidig som de brukte store summer på å utvikle den tekniske filmkompetansen i landet. Resultatet ble en filmindustri som lenge var en av de mest mangfoldige og omtalte, med alt fra intime drama til store monsterfilmer som fjorårets The Host.

Men tall fra årets EFM viser at Korea nå er på vei ut av det gode selskap. De hjemlige besøkstallene er på vei ned etter et stødig crescendo gjennom flere år, og på markedet merkes en sviktende interesse fra internasjonale kjøpere. Resultatet blir et fravær av både utenlandske og nasjonale investorer i landets produksjoner. Nå satser produsentene på at koreansk TV vil komme på banen for å bistå det allerede veletablerte produksjonsmiljøet, med håp om å kunne snu den begynnende trenden.
Samtidig satser Korea nå heftig på å bli verdensledende innen digitalt etterarbeid, og spesielt på digitale effekter. Trass i at effektene i storfilmer som nevnte The Host ble gjort i utlandet, har landet blant de mer erfarne og effektive på området. I går fikk jeg en demonstrasjon på hva disse menneskene kan gjøre, og etter hva jeg kunne se, sikter Korea seg først og fremst inn på mellomsjiktet av effektfilmer. (Altså nærmere Sweeney Todd enn Harry Potter). Blant de andre tilskuere så jeg både akkreditering for store Hollywood-studioer og europeiske selskaper.

Som jeg tidligere har skrevet uførlig om her på bloggen, er Hollywoods egne effektselskaper allerede overbelastet, og det er tydelig at de ser på mulighetene for å gjøre deler av sine prosjekter lenger sør. Om man legger til at landet kan tilby langt rimeligere produksjonskostnader, er det kanskje ikke så rart om Korea om noen år får til nettopp dette.

hpost.jpg

Koreansk filmindustri i fokus på EFM

EFM-logo.jpgEtter den ene suksessen etter den andre, etablerte Korea seg for 10-12 år siden som regionens ledende innen film. Kreative talenter fikk utvikle seg på statsfinansierte prosjekter, samtidig som de brukte store summer på å utvikle den tekniske filmkompetansen i landet. Resultatet ble en filmindustri som lenge var en av de mest mangfoldige og omtalte, med alt fra intime drama til store monsterfilmer som fjorårets The Host.

Men tall fra årets EFM viser at Korea nå er på vei ut av det gode selskap. De hjemlige besøkstallene er på vei ned etter et stødig crescendo gjennom flere år, og på markedet merkes en sviktende interesse fra internasjonale kjøpere. Resultatet blir et fravær av både utenlandske og nasjonale investorer i landets produksjoner. Nå satser produsentene på at koreansk TV vil komme på banen for å bistå det allerede veletablerte produksjonsmiljøet, med håp om å kunne snu den begynnende trenden.
Samtidig satser Korea nå heftig på å bli verdensledende innen digitalt etterarbeid, og spesielt på digitale effekter. Trass i at effektene i storfilmer som nevnte The Host ble gjort i utlandet, har landet blant de mer erfarne og effektive på området. I går fikk jeg en demonstrasjon på hva disse menneskene kan gjøre, og etter hva jeg kunne se, sikter Korea seg først og fremst inn på mellomsjiktet av effektfilmer. (Altså nærmere Sweeney Todd enn Harry Potter). Blant de andre tilskuere så jeg både akkreditering for store Hollywood-studioer og europeiske selskaper.

Som jeg tidligere har skrevet uførlig om her på bloggen, er Hollywoods egne effektselskaper allerede overbelastet, og det er tydelig at de ser på mulighetene for å gjøre deler av sine prosjekter lenger sør. Om man legger til at landet kan tilby langt rimeligere produksjonskostnader, er det kanskje ikke så rart om Korea om noen år får til nettopp dette.

hpost.jpg

MENY