I forbindelse med Kosmorama 2007, skal det arrangeres et eget seminar om talentutvikling i Norge. Seminaret skal avholdes på toget Oslo-Trondheim 21. april, der 10 regissører er blitt invitert til å uttale seg om norsk films fremtid som et ledd i Kosmoramas målsetning om å bidra til satsingen på talentutvikling. Seminaret har sitt utspring i Filmmeldingens ønske om en sterkere satsing på talentutvikling i Norge. Her er et utklipp fra Kosmoramas pressemelding:

Hvordan utvikler vi og foredler vi de beste filmtalentene våre slik at Norge blir en filmnasjon med filmer i hovedkonkurranse i Berlin og Cannes? Hvem er det som har ansvaret for å utvikle og ivareta talentene; talentene selv, filmskolen, filmutviklingen, filmfondet eller produsentene?

I utgangspunktet et flott tiltak, men jeg savner én ting. Den nevnte filmskolen refererer sannsynligvis til Filmskolen på Lillehammer. Hvor er de andre filmskolene i Norge? Jeg savner rett og slett en e. – Filmskolene.. Jeg begynner å bli mektig lei dette ensidige fokuset på det som uten tvil må være Norges eneste legitime filmutdanning, -ihvertfall sett fra øverste hold. Hva med alle de studentene som faktisk ikke ser det som interessant å gå på Lillehammer? De som valgte å ta filmutdanningen andre steder? Skal de umiddelbart bli annenrangs? Filmskolen er ikke nødvendigvis stedet for all ungdom med forhåpninger om å skape film. Jeg er selv født og oppvokst i byen, og kjenner skolen både fra deltakelse på produksjoner og som lillehammering. Det er ingen tvil om at skolen er både bra og viktig, men valg av utdanningssted handler om mye mer enn dét. Mitt eget valg var eksempelvis å dra til Paris for å utdanne meg til regissør, og etter uteksaminering i fjor sommer har jeg ikke angret et sekund. -Bortsett fra at jeg blir litt trist hver gang jeg føler at de viktige folka mener jeg heller skulle holdt meg i hjembyen. Talentutvikling er viktig, og vi trenger det sårt. Men vi trenger da vitterlig også filmfolk med impulser fra andre steder enn Lillehammer.