Christopher Nolan og broren Jonathan har skrevet noen av de mer interessante manusene Hollywood har hatt å by på de siste årene. Memento var besnærende, fascinerende og komplett uforståelig, mens adaptasjonen av vår egen Insomnia var et glitrende eksempel på hvordan man kunne gjøre et arthousemanusskript til blockbuster. Fjorårets The Prestige var en vel så komplisert affære, og viste ikke minst brødreparets eminente håndlag med ikke-kronologisk narrasjon. Men det mest interessante de har skrevet sålangt er etter min mening Batman Begins.
Å skulle fornye og revitalisere en franchise er en oppgave som flere har mislykkes med, deriblant Joel Schumaker med samme materiale og Brian Singer med sitt noe skuffende Supermann-forsøk. Men med Batman Begins maktet Nolan-brødrene å iverate et allerede veletablert univers, samtidig som de tilførte en nerve og dramaturgi som sjangeren vel aldri har sett før. Tegneseriens kompliserte mytologi og store tilgang på originale karakterer åpner for mange krumspring og plot, og resultatet ble en filmopplevelse som bød på atskillig mer enn den klassiske superheltfilmen. Oppfølgeren The Dark Knight har derfor fått mye oppmerksomhet og hype fra oss her på bloggen; rett og slett fordi Nolan har gjort en av Hollywoods sterkeste merkevarer til sin egen lekeplass.

I et intervju med LA Times har Christopher Nolan fått anledning til å snakke om noe annet enn de klassiske kjendissspørsmålene, og isteden fått rette fokuset mot nettopp filmens manus. Han forteller at Joker-karakteren (Heath Ledger) vi har omtalt så mye her på bloggen, ikke er filmens hovedperson, men snarere et slags sidespor i handlingen. Brødreparet later til å benytte denne svært så berømte og beryktede karakteren som et manuselement på linje med hvordan animasjonsfilmen bruker sidekicks. Rett og slett for å skape absurde situasjoner; enten som supplement til filmens hovedhistorie eller som en slags pause fra konfliktene, samtidig som han sikkert skal bidra til å utfylle vårt bilde av hovedkarakterene.

Derimot er det selveste Two-Face/Harvey Dent (Aaron Eckhart) som er kjeltring nummer én, noe som snur opp ned på alt vi har trodd om The Dark Knight. Nolan sier følgende om de tos rolle i manuset: Harvey Dent is a tragic figure, and his story is the backbone of this film. The Joker, he sort of cuts through the film – he’s got no story arc, he’s just a force of nature tearing through.

Jeg liker denne vinklingen, og ser fordelene med å tildele Jokeren en slik rolle. Som karakterer er han et kaos, en tornado og klovn. Idéen om at han dukker opp uten forvarsel, som en slags tikkende bombe, gjør det hele mye mer interessant. Det minner litt om hvordan Nolan behandlet Scarecrow i Batman Begins, samtidig som dette nok blir hakket mer på kanten. Om Memento og The Prestige presenterte oss for en regissør som elsker å utfordre sitt publikum med narrative krumspring, har han nå altså fått selveste Jokeren med seg på det største noensinne!