Israel nekter palestinsk film å være palestinsk

Palestinsk film - versjon 2

Den palestinske filmen Villa Touma har neste uke premiere under Venezia film festival, men har møtt problemer på hjemmebane. Eller snarere: siden filmen er finansiert med israelske penger har kulturministeren i Israel krevd at filmen ikke skal presenteres som en palestinsk film for omverdenen og at pengene skal tilbakebetales. Saken har skapt en mediestorm i Israel, melder Independent.

I filmen skildrer regissøren Suha Arraf tre søstre fra Ramallah som forsøker å leve sitt liv under israelsk okkupasjon. Filmen var ikke ment som noe politisk manifest, understreker regissøren, den handler helt enkelt om hvordan vanlige palestinere opplever okkupasjonen i hverdagen.

Som statsborger i Israel har Arraf, som selv er palestiner og kvinne, rett på å søke midler til sine filmprosjekter, påpeker hun. Og når filmen foregår på arabisk, når alle skuespillerne er palestinere og hele filmen foregår i Ramallah, er det ganske naturlig å presentere den som palestinsk, selv om mye av støtten kommer fra Israel Film Fund.

Men det finner ikke Israelske kulturmyndigheter seg i og det foreløpige resultatet er at filmen står uten nasjonalitet, den er verken israelsk eller palestinsk. Lederen av Israel Film Fund, Katriel Schory, som har gitt Arraf støtte til prosjektet, har forsvart hennes rett til midlene.

Les Arrafs innlegg i den israelske avisen Haaretz

Israel nekter palestinsk film å være palestinsk

Palestinsk film - versjon 2

Den palestinske filmen Villa Touma har neste uke premiere under Venezia film festival, men har møtt problemer på hjemmebane. Eller snarere: siden filmen er finansiert med israelske penger har kulturministeren i Israel krevd at filmen ikke skal presenteres som en palestinsk film for omverdenen og at pengene skal tilbakebetales. Saken har skapt en mediestorm i Israel, melder Independent.

I filmen skildrer regissøren Suha Arraf tre søstre fra Ramallah som forsøker å leve sitt liv under israelsk okkupasjon. Filmen var ikke ment som noe politisk manifest, understreker regissøren, den handler helt enkelt om hvordan vanlige palestinere opplever okkupasjonen i hverdagen.

Som statsborger i Israel har Arraf, som selv er palestiner og kvinne, rett på å søke midler til sine filmprosjekter, påpeker hun. Og når filmen foregår på arabisk, når alle skuespillerne er palestinere og hele filmen foregår i Ramallah, er det ganske naturlig å presentere den som palestinsk, selv om mye av støtten kommer fra Israel Film Fund.

Men det finner ikke Israelske kulturmyndigheter seg i og det foreløpige resultatet er at filmen står uten nasjonalitet, den er verken israelsk eller palestinsk. Lederen av Israel Film Fund, Katriel Schory, som har gitt Arraf støtte til prosjektet, har forsvart hennes rett til midlene.

Les Arrafs innlegg i den israelske avisen Haaretz

MENY