Ibsen über alles!

Det er Ibsen-år og startskuddet for filmens vedkommende går førstkommende mandag på Filmens Hus i Oslo. Da setter Norsk filminstitutt fokus på «den filmatiserte Ibsen, nasjonalt, internasjonalt og gjennom nesten hele spillefilmens historie», og starter det hele med ustillingsåpning og stumfilmkonsert kl 17.
Ibsen-filmserien, som alt har begynt på Cinemateket i Oslo, vil også ta turen til Cinemateket i Bergen.

Som forrige ukes Morgenbladet var inne på, er Ibsen-året blitt en formidabel industri og en merkevare alle vil ha en bit av. Eller som sponsorsjef Jacob Lund i DNB NOR-konsernet så treffende formulerer det:

«Henrik Ibsen er jo evig aktuell ¿ og på samme måte ønsker vi i DNB NOR å være evig aktuelle for våre kunder».

Samtidig er det i neste uke premiere på alle åtte filmene i novellefilm-satsingen «Ekko av Ibsen» under filmfestivalen i Tromsø. I utlysningen til den innledende manuskonkurransen stod det at «filmene skal ha til felles at de er inspirert av, utforsker eller tester ut ideer, temaer, sitater og/eller karakterer i Henrik Ibsens forfatterskap», og at de skal utspille seg i vår egen tid.
Temmelig vide fullmakter, som ganske sikkert ivaretar Ibsens «evige aktualitet», noe man kan ane av filmenes synopsiser. For her er alt fra «Byggmester Solness» forflyttet til et sirkustelt på Finnmark til Nora som forsvinner fra en oppsetning av «Et dukkehjem» på et øde sted i utkant-Norge.

For den som ønsker en mer tradisjonell tilnærming til Ibsen, vil vi anbefale NRK Drama og Berit Nesheims serie om «Ibsens unge år» (manus: Siri Senje). Her møter vi dessuten på en av årets mest interessante rollebesetninger, når Anders Baasmo Christiansen braker sammen med Sven Nordin som henholdsvis Henrik og hans far Knud. Og av det RUSHPRINT har sett er det en temperamentsfull ung Ibsen vi møter som ikke minner mye om den grinebiteren han framsto som senere i livet.

Kanskje er den naturlige konklusjonen på Ibsen-året at Liv Ullmann får finansiert sin planlagte adaptasjon av «Et Dukkehjem»? I siste utgave av RUSHPRINT gjør Ullmann opp foreløpig status på prosjektet:

«Jeg befinner meg i en veldig rar situasjon. Jeg sitter med rettighetene til historien, kan få gode og internasjonalt kjente skuespillere med på filmen, men det finansielle gjenstår. Noen ganger lurer jeg på om jeg ikke burde bli min egen produsent, siden jeg likevel legger ned så mye arbeid i det finansielle.
Jeg har fått mange tilbud etter Troløs. De fleste av tilbudene takket jeg nei til ¿ først fordi jeg var opptatt med få «Et Dukkehjem» realisert, i neste omgang fordi jeg har jobbet med «A Journey Home». Men nå har jeg funnet ut at jeg ikke skal si nei lenger. Hadde jeg vært i tyveårene ville jeg hatt tiden på min side og kunnet vente. Men nå begynner tiden å bli knapp».

Ibsen-året strør godt med penger over alt fra matvarer til internettkunst ¿ men ikke et rødt øre til Ullmanns prosjekt? Sannsynligvis er det de internasjonale dimensjonene og det høye budsjettet som kompliserer gjennomføringen.
Derfor foreslår vi følgende: Dropp de internasjonale stjernene, Liv, og sats på en mindre norskspråklig film. Og om den norske filmbransjen og Ibsen-industrien skulle vende tommelen ned, så bekrefter det en gang for alle at det er Jacob Lund og DNB NOR som nå forvalter arven etter Ibsen.

Ibsen über alles!

Det er Ibsen-år og startskuddet for filmens vedkommende går førstkommende mandag på Filmens Hus i Oslo. Da setter Norsk filminstitutt fokus på «den filmatiserte Ibsen, nasjonalt, internasjonalt og gjennom nesten hele spillefilmens historie», og starter det hele med ustillingsåpning og stumfilmkonsert kl 17.
Ibsen-filmserien, som alt har begynt på Cinemateket i Oslo, vil også ta turen til Cinemateket i Bergen.

Som forrige ukes Morgenbladet var inne på, er Ibsen-året blitt en formidabel industri og en merkevare alle vil ha en bit av. Eller som sponsorsjef Jacob Lund i DNB NOR-konsernet så treffende formulerer det:

«Henrik Ibsen er jo evig aktuell ¿ og på samme måte ønsker vi i DNB NOR å være evig aktuelle for våre kunder».

Samtidig er det i neste uke premiere på alle åtte filmene i novellefilm-satsingen «Ekko av Ibsen» under filmfestivalen i Tromsø. I utlysningen til den innledende manuskonkurransen stod det at «filmene skal ha til felles at de er inspirert av, utforsker eller tester ut ideer, temaer, sitater og/eller karakterer i Henrik Ibsens forfatterskap», og at de skal utspille seg i vår egen tid.
Temmelig vide fullmakter, som ganske sikkert ivaretar Ibsens «evige aktualitet», noe man kan ane av filmenes synopsiser. For her er alt fra «Byggmester Solness» forflyttet til et sirkustelt på Finnmark til Nora som forsvinner fra en oppsetning av «Et dukkehjem» på et øde sted i utkant-Norge.

For den som ønsker en mer tradisjonell tilnærming til Ibsen, vil vi anbefale NRK Drama og Berit Nesheims serie om «Ibsens unge år» (manus: Siri Senje). Her møter vi dessuten på en av årets mest interessante rollebesetninger, når Anders Baasmo Christiansen braker sammen med Sven Nordin som henholdsvis Henrik og hans far Knud. Og av det RUSHPRINT har sett er det en temperamentsfull ung Ibsen vi møter som ikke minner mye om den grinebiteren han framsto som senere i livet.

Kanskje er den naturlige konklusjonen på Ibsen-året at Liv Ullmann får finansiert sin planlagte adaptasjon av «Et Dukkehjem»? I siste utgave av RUSHPRINT gjør Ullmann opp foreløpig status på prosjektet:

«Jeg befinner meg i en veldig rar situasjon. Jeg sitter med rettighetene til historien, kan få gode og internasjonalt kjente skuespillere med på filmen, men det finansielle gjenstår. Noen ganger lurer jeg på om jeg ikke burde bli min egen produsent, siden jeg likevel legger ned så mye arbeid i det finansielle.
Jeg har fått mange tilbud etter Troløs. De fleste av tilbudene takket jeg nei til ¿ først fordi jeg var opptatt med få «Et Dukkehjem» realisert, i neste omgang fordi jeg har jobbet med «A Journey Home». Men nå har jeg funnet ut at jeg ikke skal si nei lenger. Hadde jeg vært i tyveårene ville jeg hatt tiden på min side og kunnet vente. Men nå begynner tiden å bli knapp».

Ibsen-året strør godt med penger over alt fra matvarer til internettkunst ¿ men ikke et rødt øre til Ullmanns prosjekt? Sannsynligvis er det de internasjonale dimensjonene og det høye budsjettet som kompliserer gjennomføringen.
Derfor foreslår vi følgende: Dropp de internasjonale stjernene, Liv, og sats på en mindre norskspråklig film. Og om den norske filmbransjen og Ibsen-industrien skulle vende tommelen ned, så bekrefter det en gang for alle at det er Jacob Lund og DNB NOR som nå forvalter arven etter Ibsen.

MENY