I konkurranse: There Will Be Blood

Logo.jpgEt stykke ut i denne filmen vil du oppleve at du begynner å puste tyngre, at hjertet ditt plutselig slår litt raskere. Så vil du sannsynligvis miste pusten lenge nok til at du blir både svimmel og svett. Du vil riktignok få noen advarsler i forkant, tydeligst kanskje når Jonny Greenwoods avantgardiske fioliner begynner å dirre som aggressive gresshopper. Eller du vil merke det i de små nyansene i fotoarbeidet når Robert Elswits linse blir trangere og fargene tappes til de er redusert til ubeskrivelige nyanser av svart og gull.

Hvis ikke aner du sikkert konturene av hva som skal skje når kameraet kryper opp av oljebrønnen, oppover mot den lille gutten som ligger og stirrer ned i det fascinerende dypet. Kanskje er du derfor forberedt når det like etterpå eksploderer i en sekvens så mesterlig at det vel er det beste jeg noensinne har sett.
Blood2.jpg

Mange har sagt at There Will Be Blood vil bli sammenlignet med Citizen Kane i fremtidige historiebøker. Det er en vill påstand, men det er vanskelig å ikke si seg enig etter å ha opplevd Daniel Plainwiews reise ned i avgrunnen. Det har noe med det fundamentalt menneskelige i historien å gjøre; hvordan drivkraften bak denne karakteren minner oss om våre mest dyriske og dystre sider. Samtidig er Daniel Day-Lewis’ tolkning så inngående og human, at vi trass protagonistens store mørke forlater salen med en dyp sympati for Plainview. Det er filmens største triumf, sammen med en Paul Dano i en birolletolkning han skandaløst nok ikke er Oscar-nominert for. Når det hele så er innpakket i et fotoarbeid, en produksjonsdesign, musikk og lydmiks så vellykket og til fingerspissene gjennomført i all sin rikdom, ja, da kan det ikke oppsummeres bedre enn en journalist gjorde på pressekonferansen etterpå:

My heart is still trembling after seing your film, Mr. Anderson.

Det skyldes ikke bare de overnevnte faktorene, men også at Anderson har laget en film så totalt kompromissløs at mange kinogjengere ikke burde se den. Mange vil avfeie den som for mørk, mens det lille mindretallet som vil påstå at den var kjedelig, burde gjennomgå en oppvåkningsprosess lik Alex i A Clockwork Orange. For There Will Be Blood er et mesterverk fra en regissør som etter flere års fravær må ha samlet opp så mye energi, at han nok kunne utkonkurrert utallige geysirer av glinsende olje. Og en uforberedt beundrer må rett og slett få igjen pusten før han kan skrive noe mer..

Blood.jpg

I konkurranse: There Will Be Blood

Logo.jpgEt stykke ut i denne filmen vil du oppleve at du begynner å puste tyngre, at hjertet ditt plutselig slår litt raskere. Så vil du sannsynligvis miste pusten lenge nok til at du blir både svimmel og svett. Du vil riktignok få noen advarsler i forkant, tydeligst kanskje når Jonny Greenwoods avantgardiske fioliner begynner å dirre som aggressive gresshopper. Eller du vil merke det i de små nyansene i fotoarbeidet når Robert Elswits linse blir trangere og fargene tappes til de er redusert til ubeskrivelige nyanser av svart og gull.

Hvis ikke aner du sikkert konturene av hva som skal skje når kameraet kryper opp av oljebrønnen, oppover mot den lille gutten som ligger og stirrer ned i det fascinerende dypet. Kanskje er du derfor forberedt når det like etterpå eksploderer i en sekvens så mesterlig at det vel er det beste jeg noensinne har sett.
Blood2.jpg

Mange har sagt at There Will Be Blood vil bli sammenlignet med Citizen Kane i fremtidige historiebøker. Det er en vill påstand, men det er vanskelig å ikke si seg enig etter å ha opplevd Daniel Plainwiews reise ned i avgrunnen. Det har noe med det fundamentalt menneskelige i historien å gjøre; hvordan drivkraften bak denne karakteren minner oss om våre mest dyriske og dystre sider. Samtidig er Daniel Day-Lewis’ tolkning så inngående og human, at vi trass protagonistens store mørke forlater salen med en dyp sympati for Plainview. Det er filmens største triumf, sammen med en Paul Dano i en birolletolkning han skandaløst nok ikke er Oscar-nominert for. Når det hele så er innpakket i et fotoarbeid, en produksjonsdesign, musikk og lydmiks så vellykket og til fingerspissene gjennomført i all sin rikdom, ja, da kan det ikke oppsummeres bedre enn en journalist gjorde på pressekonferansen etterpå:

My heart is still trembling after seing your film, Mr. Anderson.

Det skyldes ikke bare de overnevnte faktorene, men også at Anderson har laget en film så totalt kompromissløs at mange kinogjengere ikke burde se den. Mange vil avfeie den som for mørk, mens det lille mindretallet som vil påstå at den var kjedelig, burde gjennomgå en oppvåkningsprosess lik Alex i A Clockwork Orange. For There Will Be Blood er et mesterverk fra en regissør som etter flere års fravær må ha samlet opp så mye energi, at han nok kunne utkonkurrert utallige geysirer av glinsende olje. Og en uforberedt beundrer må rett og slett få igjen pusten før han kan skrive noe mer..

Blood.jpg

MENY