Kinobesøket på norsk film doblet dette tiåret, kunne bransjeorganisasjonen Film & Kino melde rundt nyttår:

”Dette tiåret ble det laget 178 norske filmer. Det er en økning på 48 %. Besøket økte med 90 % fra 9,5 millioner til 18 millioner i samme periode”. Årsaken til framgangen mener Film & Kino ligger i ”en kombinasjon av at filmskolen på Lillehammer begynte å uteksaminere en ny generasjon filmskapere i desember 2000 og den sterke satsingen på dette området de siste årene”.

Så forenklet kan det selvsagt sies. Men ønsker du en utdypende forklaring på den norske filmens forvandling, fra offentlig hoggestabbe til en akseptert merkevare, bør du sjekke ut siste bladutgaven av Rushprint.

Her kan du lese om den mer komplekse kjeden av årsaker til den norske filmens framganger de siste ti årene, og flere problematiserende refleksjoner over den norske filmens nye status som merkevare.

Vil Den norske filmskolen fortsatt kunne levere godt skodde elever til bransjen i årene som kommer når den ikke har status som høyskole? Er det siste årets mer beskjedne kunstneriske nybrott et tegn på en voksende middelmådighet? Hva innebærer de nye forskriftene for filmproduksjon som nå har trådt i kraft fra 2010? Les mer om innholdet i bladet her, og finn ut om det kan være verdt et abonnement.