The New York Times har en artikkelserie som fokuserer på sjokkerende innhold i kunst.

Nå har de spurt fire horror-regissører – gamle og nye – om filmatisk skrekk; John Carpenter (Halloween, 1978), Tobe Hooper (The Texas Chainsaw Massacre, 1974), James Wan (Saw, 2004) og Adam Rehmeier (The Bunny Game, 2012).

På spørsmål om hvilke filmer som skremte de som barn trekker Carpenter trekker frem The Fly (1958), og scenen hvor publikum endelig får bevitne den komplette transformasjonen av vitenskapsmannen til flue. -Popcorn went flying, erindrer regissøren.

For Hooper sin del er det filmen Frankenstein (1931) fra Hollywood-horrorens barndom, og spesielt tanken på å bringe noen tilbake fra de døde med biter fra forskjellige mennesker som huskes best. Filmen er ikke spesielt skremmende, men stemningen var nøkkelen, mener Hooper.

Regissør Wan ga en sliten sjanger ny giv med Saw i 2004. En original, og ganske brutal ny subsjanger innen horror. For han var det Poltergeist (1982) – regissert av Tobe Hooper – som skremte han mest. Og det er scenen under som «traumatiserte» han – kanskje ikke så rart når han selv mener han var rundt 7 år da han så filmen.

httpv://www.youtube.com/watch?v=56zYh57OEoc

Artikkelen i sin helhet kan leses her. Regissørene blir også spurt spørsmålene: hvorfor er sjokk så viktig for horror-sjangeren, og hvordan horrorfilmene har endret seg.