Hver eneste dag vinner en nordisk film en pris på en av verdens mange filmfestivaler. Men hva betyr disse prisene? Er de noe godt barometer for å måle filmenes suksess?
Ikke nødvendigvis, mener Kim Pedersen som på sin blogg hos filmmagasinet Ekko har sett nærmere på prisene til danske filmer i perioden 2005-2012. Tallet 447 internasjonale priser ser imponerende ut på papiret, men ser man på hva slags festivaler som skjuler seg bak tallene, er bildet mer komplekst, mener han. De fleste av prisene kommer fra såkalte B-festivaler, der konkurransen ikke har vært spesielt hard, mens det er få danske filmer som har vunnet på A-festivaler eller prestisjefylte prisutdelinger som Oscar eller Golden Globe (her mottar dansk film mellom to og syv per år).
Antall festivalpriser kan ikke brukes som kriterium for suksess, slik det ofte gjøres i dag, mener Pedersen. Med hele 447 internasjonale filmfestivaler rundt omkring som hver for seg deler ut et rikt antall priser, blir ikke verdien av en pris like eksklusiv:
“Beklageligvis har disse 447 priser, som dansk film har modtaget på diverse filmfestivaler og prisuddelinger – alle får jo alligevel en – betydet en devaluering af publikums opfattelse af værdien af disse priser.”
Norsk film mottar også mange priser i løpet av et år, men er ikke i nærheten av å kunne matche danskenes antall med hensyn til spillefilmer. Men i motsetning til danskene har vi en egen konsulent for kortfilm som gjør at vi kan produsere langt flere kortfilmer som vinner priser. Det kunne vært interessant med en tilsvarende kvalitetsvurdering av de norske prisene. Det er tross alt blitt et sentralt mål for filmpolitikken å vinne internasjonale priser. Men alle priser er altså ikke like gjeve.
