Gunnar Hall Jensen er ved siden av Margreth Olin den av våre dokumentarfilmskapere som bruker seg selv mest hensynsløst i sine filmer. Det virker som hans prosjekt er Gunnar Hall Jensen – også nå i hans kommende film, Gunnar Goes God, der regissøren forlater sin trygge forstadstilværelse for å oppsøke verdens eldste kloster i ørkenen utenfor Kairo. Jeg husker Gunnar Goes Comfortable som en av de modigste filmene i nyere norsk film, og sakser fra min egen anmeldelse i 2003:
”Gunnar Goes Comfortable er tross enkelte svakheter en djerv og grenseoverskridende film der Hall Jensen tar større sjanser enn noen annen norsk filmskaper i nyere tid. Filmen er noe av en sjangerbastard som befinner seg i krysningspunktet mellom bekjennende virkelighets-tv, ekspresjonistisk dokumentarfilm og terapeutisk opplysningsfilm (sic!). Filmen er en storstilt iscenesettelse av en kjent klisjé innen filmverdenen – nemlig den nevrotiske filmskaperen som holder dommedag over seg selv. Men takk og lov har Gunnar Hall Jensen mer til felles med Woody Allen enn man skulle tro. Uten slike små, men ikke ubetydelige innslag av humor, og regissørens evne til å betrakte seg selv med distanse, ville denne filmen vært død som en sild.”
Vil Gunnar Goes God fungere like bra som iscenesettelse av Gunnar Hall Jensens liv?
Filmen er produsert med støtte fra Vestnorsk Filmsenter, Fritt Ord, Norsk Filminstitutt og Filmkraft. Den skal distribueres av Kudos Family og vil etter planen ha premiere våren 2010:
