Dokumentarist Mette Aakerholm er i Grimstad med Min Stolte Far. Etter endt visning for fullsatt sal er bortimot alle på regissøren og overstrømmer henne med respons og superlativer. Det er tydelig at publikum har falt for filmen om homofile Kenneth som med hjelp av en surrogatmor i Kansas, endelig skal få bli pappa.

– Jeg ville lage et emosjonelt portrett; et menneskelig drama med det mål at publikum skulle etterlates med et kaos av følelsesmessige inntrykk. Det var aldri aktuelt å lage et homopolitisk innlegg eller en film om hvorvidt Kenneths valg er riktig eller galt.

Og regissøren har altså tilsynelatende lykkes med sine premisser. Min Stolte Far greide å vekke liv i et publikum der majoriteten vel fortsatt var i bakrus etter nattas ablegøyer. Og derfor kan det kanskje også påstås at dokumentaren langt på vei er vellykket. Allikevel vises filmen i sideprogrammet, istedenfor blant konkurransens 12 titler.

Etter endt visning ble det ymtet frempå at forhåndsjuryen av bestemte årsaker hadde valgt å utelate filmen fra konkurranse, og at den derfor vises i sideprogrammet. Årsaken skulle ikke være filmens manglende kvalitet, men at den ikke var nok politisk. Dag Johan Haugerud satt i forhåndsjuryen, men benekter dette. Han avviser hele problematikken, og trekker frem at de selvsagt ikke kan snakke om debatten som pågikk når utvalget skulle gjøres.

Uansett hva som må ha vært årsaken til visning i sideprogram, så er det et faktum at det politiske er merkbart fraværende i dokumentaren. Få har debattert tematikken her til lands, og kanskje kunne man ønske seg en slik vinkling når noen endelig lager en dokumentar som Aakerholms. Men trass i at Min Stolte Far er mer et emosjonelt portrett enn debattinnlegg, greier faktisk regissøren å få tankene til å surre. Ja, faktisk tror jeg dokumentaren kan bryte ned en del fordommer, både mot homofile som foreldre og mot alenepappa. Aakerholm har laget en film om en pappa, der hans legning fremstår som fullstendig irrelevant sett i sammenheng med den gleden han føler over å endelig få en sønn. Hun eier sitt publikum fra første bilde, og latteren og smilene satt løst filmen igjennom. Og slikt er som kjent bra for å bygge ned fordommer..