Rushes

Anbefalt

Gravalvor i hovedprogrammet

Av

I går kunne denne blogg melde at Brad Pitts selskap Plan B vurderer å lage en remake av Den brysomme mannen. Kanskje er det Pitt selv som ønsker å ta opp tråden fra 12 Monkeys – en film hvor han spilte en annen fremmedgjort særing i en framtidsfabel.

Mens norsk film på denne måten får markert seg i Cannes, er danskene for lengst en liten merkevare i internasjonal film.
Red Road, som i dag ble vist i hovedprogrammet, er enda et uttrykk for dansk ekspansjonsvilje. Filmen har britisk identitet, med handlingen lagt til Glasgow i Skottland, men er utviklet i Lars von Trier og Zentropas gruppeprosjekt The Advance Party. Her skal tre distinktive regissører lage hver sin film med de samme rollefigurene, som er utviklet av Lone Scherfig (Italiensk for begynnere) og hennes danske kollega Thomas Jensen. De tre utvalgte regissørene er, i tillegg til Arnold, Mikkel Norgaard («The Old Firm»), BAFTA-vinner Scot Morag McKinnon («Worms»).

Resultatet er kanskje en av festivalens overraskelser. Red Road kan skilte med usedvanlige skuespillerprestasjoner og overbevisende miljøskildringer fra usigelig triste skotske forsteder. Filmen blir neppe noen publikumssuksess, til det er den altfor dyster og krevende. Men regissør Nicole Garcias stemningsladete bilder og skuespiller Kate Dickes robuste rolletolkning gjør filmen til festivalens første genuine dark horse.

Selon Charlie er en av disse vellagde franske filmene som nesten brekker ryggen under vekten fra sitt eget alvor. Filmen kan by på gode skuespillerprestasjoner, en gjennomtenkt og helhetlig estetikk, men er likevel litt livløs og uengasjerende.

For å avreagere gikk jeg og så siste filmen til en utvandret franskmann, Michel Gondry (Evig solskinn i et plettfritt sinn). The Science of Sleep ble vist på markedet, utenfor konkurranse. Men Gondry kunne gi meg det de fleste filmer til nå har manglet i hovedprogrammet: lekenhet og humor. Ingen komedier vinner priser på festivaler, som sjanger er ikke komedien vurdert som ¿høyverdig¿ nok. The Science of Sleep er ikke helt vellykket, og Gondry og skuespiller Gabriel Garcia Bernal treffer blink sånn omtrent annenhver gang med sin overflod av ideer og digresjoner. Men det var ikke mer jeg trengte akkurat da.

Gravalvor i hovedprogrammet

Av

I går kunne denne blogg melde at Brad Pitts selskap Plan B vurderer å lage en remake av Den brysomme mannen. Kanskje er det Pitt selv som ønsker å ta opp tråden fra 12 Monkeys – en film hvor han spilte en annen fremmedgjort særing i en framtidsfabel.

Mens norsk film på denne måten får markert seg i Cannes, er danskene for lengst en liten merkevare i internasjonal film.
Red Road, som i dag ble vist i hovedprogrammet, er enda et uttrykk for dansk ekspansjonsvilje. Filmen har britisk identitet, med handlingen lagt til Glasgow i Skottland, men er utviklet i Lars von Trier og Zentropas gruppeprosjekt The Advance Party. Her skal tre distinktive regissører lage hver sin film med de samme rollefigurene, som er utviklet av Lone Scherfig (Italiensk for begynnere) og hennes danske kollega Thomas Jensen. De tre utvalgte regissørene er, i tillegg til Arnold, Mikkel Norgaard («The Old Firm»), BAFTA-vinner Scot Morag McKinnon («Worms»).

Resultatet er kanskje en av festivalens overraskelser. Red Road kan skilte med usedvanlige skuespillerprestasjoner og overbevisende miljøskildringer fra usigelig triste skotske forsteder. Filmen blir neppe noen publikumssuksess, til det er den altfor dyster og krevende. Men regissør Nicole Garcias stemningsladete bilder og skuespiller Kate Dickes robuste rolletolkning gjør filmen til festivalens første genuine dark horse.

Selon Charlie er en av disse vellagde franske filmene som nesten brekker ryggen under vekten fra sitt eget alvor. Filmen kan by på gode skuespillerprestasjoner, en gjennomtenkt og helhetlig estetikk, men er likevel litt livløs og uengasjerende.

For å avreagere gikk jeg og så siste filmen til en utvandret franskmann, Michel Gondry (Evig solskinn i et plettfritt sinn). The Science of Sleep ble vist på markedet, utenfor konkurranse. Men Gondry kunne gi meg det de fleste filmer til nå har manglet i hovedprogrammet: lekenhet og humor. Ingen komedier vinner priser på festivaler, som sjanger er ikke komedien vurdert som ¿høyverdig¿ nok. The Science of Sleep er ikke helt vellykket, og Gondry og skuespiller Gabriel Garcia Bernal treffer blink sånn omtrent annenhver gang med sin overflod av ideer og digresjoner. Men det var ikke mer jeg trengte akkurat da.

MENY