Clint Eastwood var representert under årets Oscarfesjå med kun én nominasjon – i kategorien beste foto for Changeling. Selv om filmen er utmerket, tilhører den ikke regissøren Eastwoods voksende samling med årgangsfilmer – der jeg vil inkludere Bird, Nådeløse Menn, Mystic River, Brev fra Iwo Jima, Flags of our fathers, Million Dollar Baby, ja, kanskje også den undervurderte The Outlaw Josey Wales.
 
Så hvor hører snart kinoaktuelle Gran Torino hjemme?
Den hører kanskje ikke blant disse ovennevnte "kanoniserte" filmene, men Gran Torino har samtidig kvaliteter disse andre ikke har. Jeg kan ikke huske sist gang jeg virkelig satte så stor pris på skuespilleren Clint Eastwood. Her er han en sann fryd som en rasistisk, umedgjørlig grinebiter som helt uventet får en forkjærlighet for sine asiatiske naboer. Jeg skal ikke røpe mer, men fastslå at jeg aldri hadde trodd at jeg skulle oppleve Clinterns karakteristisk grimase som noe annet enn et noe forslitt varemerke og morsomt etterslep fra Leones spagettiwesternfilmer. 

Her leker Clintern med sin egen macho star persona –  ja, han harselerer med den uten å ta livet av den. Etter Gran Torino var jeg rett og slett bare enda mer glad i Clinterns furete ansikt. Som Mount Rushmore burde det bevares for ettertiden som en erkeamerikansk institusjon!

Her er en trailer for Gran Torino (premiere 20.03). Du kan også lese vårt intervju med Clint Eastwood om hans andre kinoaktuelle film, Changeling.