Det er ikke bemerkelsesverdig at soldatene vi sender til fronten i ”krigen mot terror” er barn av sin tid, og storforbrukere av populærkultur. Mer enn i noen annen moderne krigskonflikt har populærkulturen fungert som et splintret speil overfor okkupasjonskrigene i Irak og Afghanistan. Det er så Vietnamkrigens estetikk på film, slik den først kom til uttrykk i Apokalypse Nå, framstår som en ufarlig konvensjon fra hine dager. Vi kjenner de godt nå, de obligatoriske scenene med lyden av et helikopter og ei låt av Hendrix eller Doors, som forteller oss at krig er helvete, ja visst, men at dette bare er en trygg krigsfilmklisjé.
Jeg vet ikke hvordan Francis Ford Coppola opplevde å se sitt notoriske grep med ”Helikoptere som wagnerske valkyrier” i Apokalypse nå bli resirkulert i den postmoderne krigsfilmen Jarhead. Men kanskje var det like opprivende som det var for Joe Strummer å oppleve at hans ”Rock the Casbah” ble de amerikanske soldatenes uoffisielle kampsang i den første og andre Irakkrigen. I Jarhead blir soldatene trigget av å se scenen med Wagners akkompagnement til angrepet på en vietnamesisk landsby i Apokalypse Nå (en antikrigsfilm!) mens de forgjeves venter på at den første Irakkrigen skal komme i gang for deres egen del. Også soldatene i tv-serien Generation Kill slår tiden i hjel med musikk og populærkulturelle referanser, mens de venter på å få ta del i ”the kill”.
Derfor kom det kanskje ikke som noen overraskelse at musikk også er benyttet som middel under avhør på den kontroversielle fangeleiren på Guantanamo. Ifølge det nasjonale sikkerhetsarkivet i Washington har sanger med blant annet AC/DC, Britney Spears, the Bee Gees og Marilyn Manson blitt brukt i Guantanamo-fengselet. En rekke artister, som REM, har protestert mot bruken av musikken på fangeøya, og mistenker at det skjer under tortur. Kanskje har de friskt i minne den psykologiske krigføringen som amerikanske styrker bedrev da de spilte hardrock for å drive den tidligere diktatoren i Panama, Manuel Noriega, ut av sitt skjulested.
Kanskje burde de ha konferert med Jack Bauer. Ja, for superagenten har selvsagt vært på Guantanamo. Det har nemlig vist seg at flere av de som sto bak de torturliknende avhørene hadde latt seg inspirere av den torturen som forekommer i 24. Det var en advokats undersøkelser rundt de kontroversielle forhørsteknikkene som avdekket fangevokternes spesielle forhold til den kjente tv-serien. Serien ble svært populær blant vokterne på Guantanamo, særlig etter 2002-sesongen, da serieskaperne begynte å skildre realistiske torturscener. Ifølge en av «sjefsvokterne», Diane Beaver, bidro serien til å skape en atmosfære der flere følte de kunne gå over streken.
Under Vietnamkrigen var rockemusikk og populærkultur synonymt med å være anti-establishment og antikrig. I dag digger selv diktatorene og generalene rock’n roll.
