Elevene på Filmskolen på Lillehammer lever i et lite og tett skolemiljø, på godt og på vondt. Det vil elevene ved regilinja fortelle om hver uke her på bloggen. Etter fire innlegg fra klassen (1 og 2 og 3 og 4) er vi nå kommet til nestemann, regielev Kristoffer Metcalfe. Her er altså denne ukens refleksjoner fra Den norske filmskolen, i spalten Filmskolen: Behind the scenes:
SNØEN PÅ LILLEHAMMER
Etter snart to år her på Lillehammer et det ett spørsmål vi har blitt vant til å svare på. Som oftest er det skuespillere og filmarbeidere som spør etter å ha sittet to og en halv time på toget for å komme hit. De har sjekket inn på Hammer Hotell og tatt taxi ut til høyskolekomplekset 8 km utenfor Lillehammer sentrum. Etter en uke gjør de fleste et lite regnestykke i hodet og finner ut at lønnen vi betaler dem kun er en liten del av den reelle kostnaden for at de er her:
¿Hvorfor ligger filmskolen egentlig på Lillehammer¿?
Om det vi svarer er riktig er i og for seg uvesenlig:
¿Det handler om distriktspolitikk. De som ville ha OL til lillehammer 1994 brukte ¿filmskole¿ som lobbytaktikk og lokkemiddel overfor SV. Det var da partiet befant seg i vippeposisjon i kampen om å få Stortinget til å bruke milliarder til å bygge idrettsanlegg og mediesenter¿.
¿Hvordan er det her da?¿, spør den tilreisende.
¿Hva skal man si¿, svarer vi og kjenner på pausen.
¿Vi har jo ingen fristelser her¿, fortsetter vi.
¿Det er jo bra. Så får dere fokusert på arbeidet og har bare skolen å tenke på¿, svarer den tilreisende.
Det blir enda en pause.
¿Vi har fått se flere av Bergmans første filmer her enn vi ville fått se i en annen by. Og så blir vi veldig knyttet til hverandre. Det er jo et lite miljø¿.
Det synes den tilreisende er et veldig godt poeng.
Men vi er ikke helt ferdig med hoderegningen. Den tilreisende tenker høyt:
¿Men vi er jo 12 skuespillere her; og så har dere eksterne lærere som også bor på hotellet. I morges var vi en kjempegjeng som koste oss under frokosten, alle gledet seg til dagen med dere. Men 12 personer i 5 døgn med kostpenger og hotellregning er jo en del penger da?¿
Vi blir litt forlegne over alt dette pengefokuset. Vi driver jo med kunst og ikke økonomi? At vi er smertelig klar over at en stor del av filmskolens budsjett går til reiser og logistikk fordi den ligger i Lillehammer, nevner vi ikke. Men konstaterer heller at film jo er dyre saker. At vi alle sammen er fryktelig takknemlige for at vi har fått denne ¿gaven¿. At vi ofte minner oss selv på og blir påminnet om at vi går på Norges dyreste utdannelse, kun overgått av jagerpilotene i forsvaret.
¿Ja, ja. Vi får vel gå tilbake til tekstanalysen… Hvor var vi?¿
¿Bare én liten ting til¿. Den tilreisende vil ha inn et lite siste spørsmål.
¿Jeg lurer på hvilken annen kunstutdanning med 40 elever som skal ta i bruk idrettsanleggene som vil stå ledig etter OL Tromsø i 2018. Kanskje balletthøyskolen?¿
Vi måper over ironiseringen til den tilreisende. Som fortsetter:
¿Den nybygde idrettshøyskolen på Sogn sliter jo med snømangel i vinterhalvåret, den kunne kanskje flyttes til Tromsø?¿
Sliter de med snø? Spør vi overrasket. ¿Vi har jo masse snø her¿.
Så tar vi oss sammen, vi vil avslutte samtalen før den går for langt og vi konstaterer:
¿Men det er jo viktig at alle eksamensfilmene til Den Norske Filmskolen har eksteriører med enorme mengder snø. Slik at publikummet på utenlandske filmfestivaler ikke tar feil av hvor filmene kommer fra.¿
Den tilreisende liker argumentet.
Så starter endelig arbeidet.
Kristoffer Metcalfe
Regilinja. Den Norske Filmskolen.
