Film i pakke

12.03.05 av Georg Panzer, Norske Filmregissører

I artikkelen Amerikansk sensur av norsk film som omhandlet John Sullivans dokumentar Home of the Brave opplyser Sullivan at dokumentaren ikke ble solgt til Al-Jaazera fordi TV2 påla de også å kjøpe en rekke andre filmer i en pakke.

Denne type bestemmelser har tradisjonelt blitt vurdert opp mot markedsførings- og konkurranselovgivningen. I konkurranseloven er det f.eks. er nevnt som et eksempel på utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling at et selskap gjør «…inngåelsen av kontrakten avhengig av at medkontrahentene godtar tilleggsytelser som etter sin art eller etter vanlig forretningspraksis ikke har noen sammenheng med kontraktsgjenstanden.» Jeg tviler nok på at dansk TV 2 kan sies ha en dominerende stilling i det internasjonale markedet, men det ville være noe annet om NRK stillte de samme betingelsene i det norske markedet.

Det som er mer interessant er om distributøren kan stille slike vikår vis-a-vis produsent. Jeg vil mene at produsenten kan hevde at dette er et kontraktsbrudd såfremt det ikke står eksplisitt i avtalen at distributøren står fritt til å pakke filmen med andre filmer. Produsenten vil i dette tilfellet således ha rett på en erstatning som er lik inntektsandelen et slikt salg ville ha generert.

Dette gjelder også for regissører. Regissøren står bare i et kontraktsforhold til produsenten og vil i et slikt tilfelle måtte forholde seg til han. Etter regiavtalen har regissøren krav på royalty og bestemmelsen forutsetter at alle inntektskilder lojalt blir utnyttet. Produsenten kommer således i mislighold dersom produsenten ikke lojalt følger opp denne forpliktelsen.

Dette kan også utledes av åndsverksloven § 39f som sier at erververen av et filmverk «…må sørge for at det blir gjort tilgjengelig for allmennheten…» Dette forutsetter at erververen av filmverket ikke «pakker» filmen med andre produkter. Loven foreskriver at opphavsmannen (dvs. regissøren) ved mislighold av denne forpliktelsen kan heve avtalen og kreve erstatning. Dette er en rett som regissøren har mot «erververen» dvs. at i henhold til denne bestemmelsen så kan han sannsynligvis gå direkte på distributøren og kreve erstatning for tapte royaltyinntekter.

Det hadde vært interessant å vite hvor omfattende denne praksisen omkring «pakking» er.

Film i pakke

12.03.05 av Georg Panzer, Norske Filmregissører

I artikkelen Amerikansk sensur av norsk film som omhandlet John Sullivans dokumentar Home of the Brave opplyser Sullivan at dokumentaren ikke ble solgt til Al-Jaazera fordi TV2 påla de også å kjøpe en rekke andre filmer i en pakke.

Denne type bestemmelser har tradisjonelt blitt vurdert opp mot markedsførings- og konkurranselovgivningen. I konkurranseloven er det f.eks. er nevnt som et eksempel på utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling at et selskap gjør «…inngåelsen av kontrakten avhengig av at medkontrahentene godtar tilleggsytelser som etter sin art eller etter vanlig forretningspraksis ikke har noen sammenheng med kontraktsgjenstanden.» Jeg tviler nok på at dansk TV 2 kan sies ha en dominerende stilling i det internasjonale markedet, men det ville være noe annet om NRK stillte de samme betingelsene i det norske markedet.

Det som er mer interessant er om distributøren kan stille slike vikår vis-a-vis produsent. Jeg vil mene at produsenten kan hevde at dette er et kontraktsbrudd såfremt det ikke står eksplisitt i avtalen at distributøren står fritt til å pakke filmen med andre filmer. Produsenten vil i dette tilfellet således ha rett på en erstatning som er lik inntektsandelen et slikt salg ville ha generert.

Dette gjelder også for regissører. Regissøren står bare i et kontraktsforhold til produsenten og vil i et slikt tilfelle måtte forholde seg til han. Etter regiavtalen har regissøren krav på royalty og bestemmelsen forutsetter at alle inntektskilder lojalt blir utnyttet. Produsenten kommer således i mislighold dersom produsenten ikke lojalt følger opp denne forpliktelsen.

Dette kan også utledes av åndsverksloven § 39f som sier at erververen av et filmverk «…må sørge for at det blir gjort tilgjengelig for allmennheten…» Dette forutsetter at erververen av filmverket ikke «pakker» filmen med andre produkter. Loven foreskriver at opphavsmannen (dvs. regissøren) ved mislighold av denne forpliktelsen kan heve avtalen og kreve erstatning. Dette er en rett som regissøren har mot «erververen» dvs. at i henhold til denne bestemmelsen så kan han sannsynligvis gå direkte på distributøren og kreve erstatning for tapte royaltyinntekter.

Det hadde vært interessant å vite hvor omfattende denne praksisen omkring «pakking» er.

MENY