Eurodok 2014 arrangeres 19. – 23. mars, og byr på hele 30 dokumentarer som på ulikt vist speiler samfunnet og verden vi lever i, melder festivalen i en pressemelding.
Årets åpningsfilm er Sepideh – Reaching for the Stars av danske Berit Madsen. Festivalen avsluttes med britiske Ken Loachs‘ The Spirit of ’45.
Åtte filmer deltar i konkurranseprogrammet:
Sepideh – Reaching for the Stars (Danmark) er en inspirerende dokumentar om en ung iransk jente som ønsker å bli astronaut, noe som fører henne på kant med familien og samfunnet.
Ai Weiwei: The Fake Case (Danmark/Kina/Storbritannia) mottok den danske Bodil-prisen for beste dokumentar i år, og er et møte med den verdenskjente kinesiske kunstneren og menneskerettsforkjemperen Ai Weiwei. Han er hatet av styresmaktene, men elsket av folket.
Alphabet (Østerrike/Tyskland) er en høyaktuell og tankevekkende film som ser på dagens utdanningssystem og eksamensbaserte læring, hvor konkurranse og konformitet går på bekostning av kreativitet og særpreg.
Den prisvinnende, svenske dokumentaren Belleville Baby er en historie om kjærlighet, svik, ære, makt, sex, dop og rock, og en film som tøyer grensene innenfor dokumentarsjangeren.
En annen svensk film er Jag stannar tiden der vi blir fortalt om den filmelskende sjømannen Mikosha fra Sovjet som høstet stor anerkjennelse som krigsfotograf og ble Hollywood-stjernenes yndling. Filmen vant publikumsprisen under filmfestivalen i Tromsø i år.
Everybody’s Child (Storbritannia) er en rå og personlig historie. Garry vokser opp i et av Edinburghs mest belastede områder, og kjemper for å få orden på livet sitt.
I Metamorphosen (Tyskland) lar regissøren folket og naturens skjønnhet ramme inn den usynlige faren som kun en rabiat geigerteller antyder tilstedeværelsen av i Ural i Russland.
Og sist, men ikke minst, møter vi Bob og Marcel i Ne Me Quitte Pas (Nederland/Belgia), et rått og nært portrett av to halvgamle alkoholikere som har mistet troen på livet og seg selv, en film om vennskap, tragiske skjebner, håp – og galgenhumor.
