Rushes

Anbefalt

Et tårn med star power!

Av

Eiffeltårnet

Eiffeltårnet er ikke bare et av verdens mest berømte byggverk, et av de mest fotograferte og besøkte. Det er også et av de mest utilnærmelige. Ihvertfall for en stakkars filmskaper med ønske om å innlemme bygget i sine filmer. En venninne fra filmskolen min i Paris, erfarte det da hun startet preproduksjonen på sin eksamensfilm. Manuset hennes brukte tårnet som metafor på livets fremdrift, med dets stadige skiftningene fra en kald metallkonstruksjon på dagen til et glitrende fyrtårn på nattestid.

Hun var selvsagt ikke den første til å la seg inspirere av metallkonstruksjonen. Utallige filmer har brukt Gustave Eiffels tårn som location, og spennet er stort fra Luc Bessons Angel-A til Louis Malles Zazie dans le métro. I 1923 spilte tårnet hovedrollen i René Clairs Paris qui dort (Paris som sover), inspektør Maigret var der oppe rett etter 2. verdenskrig for å løse en drapsgåte, men mest brukt var kanskje tårnet av François Truffaut. Regissøren samlet da også manisk på miniatyrer av bygget..

Min klassevenninne brukte hele 4 måneder for å få på plass tillatelsen, og årsakene til dét var mange. La Tour Eiffel tilhørte frem til 2003 Paris by, altså innbyggerne. Å få en tillatelse var på denne tiden ikke spesielt komplisert med et enkelt søknadsskjema på rådhuset slik tilfellet den dag i dag er med Pantheon, Notre Dame eller andre berømte bygg. Men så skulle det dekkes med lys og glitter. Etter at Paris by hadde brukt mangfoldige tusen på stasen, valgte de å overlate driften og rettighetene til det delprivatiserte selskapet SNTE. Resultatet er at det i dag er fullstendig fritt å fotografere og filme tårnet på dagtid, men derimot noe ganske anderledes på nattestid. Prisene varierer fra medium til medium, men eksempelvis bruk i en tv-reklame med franskmenn som målgruppe må ut med 19.600 dollar. For printet materiale som postkort eller plakater, varierer avgiften fra 650 til 6500 dollar. Ja, faktisk gjelder i prinsippet de samme reglene om du som turist fotograferer ungene dine foran lysshowet. Kanskje noe å tenke på når du skal se Rush Hour 3 på kino om et par uker. Filmen har opptil flere scener i og rundt tårnet.

Og venninnen min? Spol til slutten på klippet under, og se hva som kom ut av det hele..

PS: Til nå skal 229,623,812 mennesker ha vært oppe i toppen av tårnet siden det stod ferdig i 1889. Kanskje ikke så rart at den gamle damen begynner å bli litt kostbar?

Et tårn med star power!

Av

Eiffeltårnet

Eiffeltårnet er ikke bare et av verdens mest berømte byggverk, et av de mest fotograferte og besøkte. Det er også et av de mest utilnærmelige. Ihvertfall for en stakkars filmskaper med ønske om å innlemme bygget i sine filmer. En venninne fra filmskolen min i Paris, erfarte det da hun startet preproduksjonen på sin eksamensfilm. Manuset hennes brukte tårnet som metafor på livets fremdrift, med dets stadige skiftningene fra en kald metallkonstruksjon på dagen til et glitrende fyrtårn på nattestid.

Hun var selvsagt ikke den første til å la seg inspirere av metallkonstruksjonen. Utallige filmer har brukt Gustave Eiffels tårn som location, og spennet er stort fra Luc Bessons Angel-A til Louis Malles Zazie dans le métro. I 1923 spilte tårnet hovedrollen i René Clairs Paris qui dort (Paris som sover), inspektør Maigret var der oppe rett etter 2. verdenskrig for å løse en drapsgåte, men mest brukt var kanskje tårnet av François Truffaut. Regissøren samlet da også manisk på miniatyrer av bygget..

Min klassevenninne brukte hele 4 måneder for å få på plass tillatelsen, og årsakene til dét var mange. La Tour Eiffel tilhørte frem til 2003 Paris by, altså innbyggerne. Å få en tillatelse var på denne tiden ikke spesielt komplisert med et enkelt søknadsskjema på rådhuset slik tilfellet den dag i dag er med Pantheon, Notre Dame eller andre berømte bygg. Men så skulle det dekkes med lys og glitter. Etter at Paris by hadde brukt mangfoldige tusen på stasen, valgte de å overlate driften og rettighetene til det delprivatiserte selskapet SNTE. Resultatet er at det i dag er fullstendig fritt å fotografere og filme tårnet på dagtid, men derimot noe ganske anderledes på nattestid. Prisene varierer fra medium til medium, men eksempelvis bruk i en tv-reklame med franskmenn som målgruppe må ut med 19.600 dollar. For printet materiale som postkort eller plakater, varierer avgiften fra 650 til 6500 dollar. Ja, faktisk gjelder i prinsippet de samme reglene om du som turist fotograferer ungene dine foran lysshowet. Kanskje noe å tenke på når du skal se Rush Hour 3 på kino om et par uker. Filmen har opptil flere scener i og rundt tårnet.

Og venninnen min? Spol til slutten på klippet under, og se hva som kom ut av det hele..

PS: Til nå skal 229,623,812 mennesker ha vært oppe i toppen av tårnet siden det stod ferdig i 1889. Kanskje ikke så rart at den gamle damen begynner å bli litt kostbar?

MENY