Endelig trailer til Max Manus- WOW!!

17.jpg

Hvor skal jeg begynne?

Filmkameratene og Nordisk har akkurat sluppet traileren til den norske filmen jeg har hatt mest forventninger til i hele mitt cinefile liv. Ikke imponert? Ok, til den europeiske filmen jeg har hatt mest forventninger til i hele mitt liv. Pust. Ja, jeg har hatt vel så store forventninger til amerikanske produksjoner, men vet du – reaksjonene på å se denne traileren var vel så sterke, vel så grøssende. Årsaken er såre enkel – det har aldri vært laget en film som Max Manus i Norge, og resultatet av det kan slå så innmari hardt begge veier.

Den kan umulig floppe økonomisk, men dette kan gå galt på veldig mange andre måter, og det er nok flere enn meg som er nervøse når de skal se denne traileren. Selv har jeg nå sett den veldig mange ganger, og reaksjonene er og blir de samme..

Dette ser sykt bra ut!!

Først det opplagte – tidskoloritten, kanskje spesielt kostymene, er helt nydelig og enda viktigere; den ser troverdig ut. Bare dét lover godt, ettersom det ofte er her det skranter i norsk periodefilm. En titt på Victoria Winges kostyme på bildene under, og du skjønner hva jeg mener. Borte er de karikerte og latterlige periodekostymene som ofte figurerer i norsk film.

Det traileren gir av hint til bruk av Oslo som locations er også fremragende, og til forskjell fra for eksempel den ganske så uengasjerende Flammen & Citronen, får jeg virkelig grøss på ryggen av å se så kjente steder flyttet tilbake til krigens dager. For å sette dette i perspektiv: Jeg var på settet den dagen de skjøt tyskernes innmarsj på Karl Johan, og reagerte på at det hele så veldig klønete og banalt ut. Vel, det var da, for på film gir bildene solide ilninger nedover ryggen!

Fotoarbeidet til Geir Hartly Andreassen, da? Med to reklamemastodonter bak kamera; regiduoen Espen Sandberg & Joachim Rønning, har nok noen tenkt at dette fort kunne bli glossy og altfor pent. Men alle fordommer viser seg ubegrunnet, for her er det stemning og magefølelse i hvert eneste bilde. Det beste eksemplet er kanskje det mest opplagte, nemlig trailerens siste bilde – en subjektiv innstilling fra Manus selv i Oslos gater etter frigjøringen. Andre pene detaljer er bruken av taklampen og en sirkulær kamerabevegelse i 01:26, eller scenen med snøfallet like etter. Det kryr faktisk av dem, og jeg anbefaler deg å rippe traileren og se den i QuickTime for å bedre kunne ta hver innstilling i nærmere øyesyn. Om

I sum får jeg altså virkelig følelsen av at Max Manus kommer til å lykkes med å transportere oss tilbake til denne perioden, og bare dét er grunn til å se frem til premieren 19. desember.

Men filmens kvaliteter hviler til syvende og sist på andre ting. Alle de ovennevnte faktorene er fullstendig underlagt om manus og skuespill kan bære filmen, og ikke minst om regien er solid nok. Er replikkene troverdige nok i en film som lett kan bli både platt og stiv? Har regissørene fått frem intimiteten i alt det storslåtte, og finnes det en nerve i summen av alle de bildene jeg har omtalt over? Er effektene realistiske, eller forsvinner realismen hver gang vi får se noe som er manipulert digitalt?

En trailer er for oppkuttet og fragmentert til å gi noe inntrykk av slike ting, men det må sies at helhetsfølelsen gir inntrykk av at alt er der. Aksel Hennie er tydelig tilstede i hovedrollen, nevnte Winge har det rette blikket og birollene i resten av Oslo-gjengen ser ut til å være vel så fokuserte. Samtidig lover de få glimtene traileren gir oss flust av intime scener og karakterøyeblikk der det omfattende persongalleriet kan få boltre og utvikle seg.

Effektarbeidet er et kapittel for seg på denne filmen, noe jeg har forøvrig har skrevet en større sak om i Rushprints juniutgave. Det handler om å gjenskape Oslo anno 40-tallet, å animere krigsskipet Donau på Vippetangen for deretter å senke det i Oslo-fjorden, animere krigsfly, fjerning av nyere elementer i gatebildet og atskillig mye mer. Dette er kanskje det enkeltelementet jeg er mest spent på, men også det der jeg håper og tror produksjonen virkelig har satt ny standard for norsk film fremover. Og om traileren er noen referanse, ser det ut til at SFX-supervisor Øystein Larsen og etterarbeidsprodusent Marcus B. Brodersen har lykkes med de aburde ambisjonene som lå i manuset til Thomas Nordseth-Tiller.

I sum er det liten tvil om at det venter oss noe stort 19. desember!

Her er stills og filmens to plakater:

25.jpg

26.jpg

29.jpg

30.jpg

31.jpg

32.jpg

33.jpg

34.jpg

35.jpg

36.jpg

42.jpg

43.jpg

37.jpg

38.jpg

Endelig trailer til Max Manus- WOW!!

17.jpg

Hvor skal jeg begynne?

Filmkameratene og Nordisk har akkurat sluppet traileren til den norske filmen jeg har hatt mest forventninger til i hele mitt cinefile liv. Ikke imponert? Ok, til den europeiske filmen jeg har hatt mest forventninger til i hele mitt liv. Pust. Ja, jeg har hatt vel så store forventninger til amerikanske produksjoner, men vet du – reaksjonene på å se denne traileren var vel så sterke, vel så grøssende. Årsaken er såre enkel – det har aldri vært laget en film som Max Manus i Norge, og resultatet av det kan slå så innmari hardt begge veier.

Den kan umulig floppe økonomisk, men dette kan gå galt på veldig mange andre måter, og det er nok flere enn meg som er nervøse når de skal se denne traileren. Selv har jeg nå sett den veldig mange ganger, og reaksjonene er og blir de samme..

Dette ser sykt bra ut!!

Først det opplagte – tidskoloritten, kanskje spesielt kostymene, er helt nydelig og enda viktigere; den ser troverdig ut. Bare dét lover godt, ettersom det ofte er her det skranter i norsk periodefilm. En titt på Victoria Winges kostyme på bildene under, og du skjønner hva jeg mener. Borte er de karikerte og latterlige periodekostymene som ofte figurerer i norsk film.

Det traileren gir av hint til bruk av Oslo som locations er også fremragende, og til forskjell fra for eksempel den ganske så uengasjerende Flammen & Citronen, får jeg virkelig grøss på ryggen av å se så kjente steder flyttet tilbake til krigens dager. For å sette dette i perspektiv: Jeg var på settet den dagen de skjøt tyskernes innmarsj på Karl Johan, og reagerte på at det hele så veldig klønete og banalt ut. Vel, det var da, for på film gir bildene solide ilninger nedover ryggen!

Fotoarbeidet til Geir Hartly Andreassen, da? Med to reklamemastodonter bak kamera; regiduoen Espen Sandberg & Joachim Rønning, har nok noen tenkt at dette fort kunne bli glossy og altfor pent. Men alle fordommer viser seg ubegrunnet, for her er det stemning og magefølelse i hvert eneste bilde. Det beste eksemplet er kanskje det mest opplagte, nemlig trailerens siste bilde – en subjektiv innstilling fra Manus selv i Oslos gater etter frigjøringen. Andre pene detaljer er bruken av taklampen og en sirkulær kamerabevegelse i 01:26, eller scenen med snøfallet like etter. Det kryr faktisk av dem, og jeg anbefaler deg å rippe traileren og se den i QuickTime for å bedre kunne ta hver innstilling i nærmere øyesyn. Om

I sum får jeg altså virkelig følelsen av at Max Manus kommer til å lykkes med å transportere oss tilbake til denne perioden, og bare dét er grunn til å se frem til premieren 19. desember.

Men filmens kvaliteter hviler til syvende og sist på andre ting. Alle de ovennevnte faktorene er fullstendig underlagt om manus og skuespill kan bære filmen, og ikke minst om regien er solid nok. Er replikkene troverdige nok i en film som lett kan bli både platt og stiv? Har regissørene fått frem intimiteten i alt det storslåtte, og finnes det en nerve i summen av alle de bildene jeg har omtalt over? Er effektene realistiske, eller forsvinner realismen hver gang vi får se noe som er manipulert digitalt?

En trailer er for oppkuttet og fragmentert til å gi noe inntrykk av slike ting, men det må sies at helhetsfølelsen gir inntrykk av at alt er der. Aksel Hennie er tydelig tilstede i hovedrollen, nevnte Winge har det rette blikket og birollene i resten av Oslo-gjengen ser ut til å være vel så fokuserte. Samtidig lover de få glimtene traileren gir oss flust av intime scener og karakterøyeblikk der det omfattende persongalleriet kan få boltre og utvikle seg.

Effektarbeidet er et kapittel for seg på denne filmen, noe jeg har forøvrig har skrevet en større sak om i Rushprints juniutgave. Det handler om å gjenskape Oslo anno 40-tallet, å animere krigsskipet Donau på Vippetangen for deretter å senke det i Oslo-fjorden, animere krigsfly, fjerning av nyere elementer i gatebildet og atskillig mye mer. Dette er kanskje det enkeltelementet jeg er mest spent på, men også det der jeg håper og tror produksjonen virkelig har satt ny standard for norsk film fremover. Og om traileren er noen referanse, ser det ut til at SFX-supervisor Øystein Larsen og etterarbeidsprodusent Marcus B. Brodersen har lykkes med de aburde ambisjonene som lå i manuset til Thomas Nordseth-Tiller.

I sum er det liten tvil om at det venter oss noe stort 19. desember!

Her er stills og filmens to plakater:

25.jpg

26.jpg

29.jpg

30.jpg

31.jpg

32.jpg

33.jpg

34.jpg

35.jpg

36.jpg

42.jpg

43.jpg

37.jpg

38.jpg

MENY