Rushblogg kan i dag bringe en gledelig nyhet: I et eksklusivt intervju med Norsk filminstitutts Erlend Jonassen kan vi i dag bekrefte at Filmarkivet.no relanseres med åpne standarder om en knapp uke, på 11. juni. Vi har over lengre tid etterlyst en ny retning for Filmarkivet, og var på denne saken allerede i november 2007. Da lovet NFI en nylansering av Filmarkivet i januar 2008. Men i hele år har det vært tyst, og ettersom månedene har gått har vi begynt å frykte at ingenting ville skje. Derfor er vi lettet over å kunne presentere dette detaljerte intervjuet, hvor Jonassen forklarer i detalj om prosessen de har hatt med fornyelsen av Filmarkivet.no, hva de nye funksjonene innebærer – og bittelitt om fremtiden. Svarene følger nedenfor, men først en liten presentasjon av problemet:

Da Filmarkivet.no ble lansert i november 2004 ble det mottatt med ros og varme lykkeønskninger. Over halvparten av sidens omtrent tusen titler var fra den norske filmarven: Spillefilm, kortfilm, dokumentarfilm, historisk film og animasjonsfilm. Men fort innså mange av oss som er interessert i norsk film og digital distribusjon at Filmarkivet.no var et fryktelig låst og lite brukervennlig produkt. Med Microsofts DRM bakt inn i filmfilene ble Filmarkivets utvalg fullstendig utilgjengelig for brukere av Mac OSX/Linux og andre plattformer. Store grupper viderekomne internettbrukere og folk som kunne vært førstetestere av Filmarkivet.no, forsvant dermed fra sidens horisont – og mistet interessen. Jeg skal ikke si det bare er derfor, men til å være en potensielt glimrende tjeneste har Filmarkivet.no hatt en forunderlig lav profil og brukertilslutning. Nå skal altså alt bli bedre!

Rushblogg (RB): Endelig kommer Filmarkivets nye utgave, med åpne standarder (som ble lovet i november). Hva har forårsaket forsinkelsene?

Erlend Jonassen (NFI): Det har vært en kombinasjon av at utfordringene ved å gjennomføre de tekniske løsningene vi har valgt viste seg å være en god del større enn vi hadde forutsett. I tillegg en del banale forhold med pappaperm og sykdom i utviklerstaben. Når vi nå [endelig kan lansere i juni] er det fordi vi har ønsket å lansere et gjennomtestet produkt.

RB: Så, hva er bakgrunnen for at dere kommer med denne fornyelsen av Filmarkivet?

NFI: Tross stor suksess og meget god omtale for Filmarkivet i dagsaviser og fagblader, har tjenesten også møtt kritikk. Mange Mac- og Linux-brukere har reagert kraftig på at tjenesten favoriserer Microsoft framfor andre programvareselskap, og det har vært et sterkt ønske at tjenesten også blir tilgjengelig på åpne standarder. Kritikken har vært kanalisert til Fornyingsdepartementet, Kultur- og Kirkedepartementet, NorgesFilm AS og Norsk filminstitutt. NFI har hatt stor forståelse for denne kritikken. Vår målsetning er ikke å hindre konkurranse, men tvert i mot å formidle Filmarkivet.no til alle bredbåndsbrukere i landet, uavhengig av plattform.

I samarbeid med Høgskolen i Østfold og Norgesfilm AS med støtte fra Høykom har vi derfor gjennomført prosjektet ”Filmarkivet.no med åpne standarder”.

RB: Helt spesifikt (og bli gjerne teknisk) – hva er det som blir nytt med Filmarkivet.no? Hvilke hensyn har dere tatt i forbindelse med fornyelsen?

NFI: Filmarkivet.no skal nå endelig tilbys med åpne standarder, det vil si at brukere på plattformer som Linux og Mac (OSX) endelig skal kunne få muligheten til å se filmene Filmarkivet har i sitt arkiv. Tidligere har bare brukere med Windows og Internet Explorer kunnet se filmene. Teknologien for formidling av filmene ved hjelp av åpne standarder skiller seg noe fra Microsofts DRM-system som brukes i Windows. Vi har valgt å kombinere flere forskjellige tekniske løsninger, for også å imøtekomme behovet for best mulig sikring mot piratkopiering. Løsningen, slik den blir nå, kan kort oppsummeres på følgende måte:

1. Introduksjonsplakat.
Når publikum leier filmen vil det komme opp en plakat som informerer om hvilken film som er leid, leietid og leiers IP-adresse på internett. Denne plakaten vil kunne brukes for å identifisere datamaskinen som har streamet filmen ved eventuell rettslig forfølgelse av piratkopiering.

2. Betinget tilgang.
Filmen som blir leid får en unik kryptert link. Om denne linken spres til andre, vil filmen bli stoppet og leietaker får beskjed om hvorfor filmen ikke vil være tilgjengelig.

3. Streaming over RTSP.
HTTP er den mest kjente protokollen på Internett og brukes til formidling av websider. RTSP (Real Time Streaming Protocol) er optimalisert for levende bilder og har innebygde funksjoner som gjør det vanskelig å kopiere en streamet fil til brukerens harddisk.

For brukerne på Mac og Linux vil forskjellen ikke bli så stor når det gjelder avspilling og betaling. Alle de norske filmene vil være tilgjengelig i den nye løsningen, men ikke alle de utenlandske. Dette skyldes at de avtalene som NorgesFilm har med en rekke utenlandske rettighetshavere hindrer lansering av disses filmer uten den beskyttelse Microsofts DRM gir. Vi antar likevel at det er et tidsspørsmål før flere skjønner at dette er beskyttelse god nok – iallfall når det gjelder filmer uten den største superkommersielle interessen.

RB kommentar: De tre punktene ovenfor er hentet fra NFIs informasjonsskriv til rettighetshavere som allerede har sine åndsverk tilgjengelig gjennom Filmarkivet. Skrivet informerer saklig og greit om hvilken beskyttelse rettighetshaverne (fremdeles) vil ha gjennom nye Filmarkivet, men fokuserer forunderlig lite på hvordan Filmarkivet også skal bli en ny og bedre brukeropplevelse, hvordan det vil kunne tiltrekke seg nye publikummere til deres filmer, etc. Dette er dessverre symptomatisk for et problem Filmarkivet har, som ikke er rent teknisk (og som ikke bare kan løses med åpne standarder): De fremstår ikke som særlig fokusert på brukeropplevelsen i det hele. Men greit, vi får se om den nye versjonen overrasker oss. La oss gå tilbake til intervjuet:

RB: Hva blir helt konkret de tekniske spesifikasjonene for å se film via Filmarkivet? Hvor stor oppløsning blir det på filmene, hvilket format får man dem i (MPEG4/H.264/Flash/WMA?). Da vi skrev om saken i november, ble den fulgt opp av NRKBeta, bloggen som har landets mest teknisk kompetente lesere, og der skrev en utvikler fra Høgskolen i Østfold følgende om DRM: " Det er ingen DRM, null vannmerking og ikke spor av obfuskering. Kun tilgangskontroll. URL’en blir lett synlig, slik at du skal kunne bruke den i valgfri avspiller eller dings. F.eks. xbmc på Xbox." Stemmer dette?

NFI: Filmene blir lagt ut i H.264, med oppløsning på 640×480, og i to kvaliteter (2 Mbit/s og 1 Mbit/s). De vil bli spilt ved hjelp av QuickTime Plugin under Windows og Mac OS X, og VLC Plugin under andre operativsystemer. URL-en vil som du nevner være synlig, slik at du kan kopiere den inn i en hvilken som helst annen spiller. Den underliggende protokollen er (som sagt ovenfor) RTSP, så tjenesten forutsetter en mediespiller med støtte for flere protokoller enn bare HTTP (det finnes et ganske rikt utvalg).

RB: Hva så med produktene markedet får å velge i? Blir det kun leie av filmer hos Filmarkivet? Eller kan man også "kjøpe" en fil, og for eksempel se den på sin iPod, iPhone eller via en avspillingsboks til TVen?

NFI: Det er bare snakk om utleie, og filmen vil være tilgjengelig for streaming når som helst innen en 24 timers-periode. Filen skal i prinsippet kunne spilles av på alle de avspillerne du nevner. Foreløpig er det bare snakk om leie av film i Filmarkivet. Men dette er etter all sannsynlighet bare foreløpig. La oss si det sånn at vi har den siden av saken under observasjon og at konkret beslutning om også å tilby nedlasting ennå ikke er tatt.

RB: Har dere noen planer om å øke aktiviteten inn mot, for eksempel, norske kortfilmer? Det lages hvert år en masse norske kortfilmer som ikke får tradisjonell distribusjon (og NFIs DVD med norsk kortfilm favner ikke om alt, på tross av at den er et glimrende tiltak). Vil det for eksempel kunne være mulig for norske produsenter å inngå distribusjonsavtale direkte med Filmarkivet? Og eventuelt laste inn filmer selv, a la YouTube? I essens… hvor åpent blir Filmarkivet som arena for aktuell norsk film?

NFI: Innretningen på tjenesten er også under diskusjon, men at norske kortfilmer også i fremtiden vil være en viktig del av repertoaret er sikkert nok. I dag blir alle kortfilmene på NFI-utgivelsene også lagt ut på Filmarkivet, pluss en del andre kortfilmer. Alle norske kortfilmskapere kan komme til oss og foreslå sin film for distribusjon. Vi er åpne for dette, men vil nok holde fast ved at dette er et arkiv som skal redigeres – med andre ord, at her skal ikke "alt" være. Det skal ligge en kvalitetsvurdering i bånn.

Filmarkivet.no er tjenesten. Distribusjonsavtalene inngås med NFI når det gjelder de norske filmene. Og vi er åpne for alle – bare begrenset av kapasitet/økonomi med hensyn til hvor mye vi klarer å publisere ,og altså kvalitetskrav. Av dette følger at slik tjenesten er i dag, er den ikke et sted der produsenter selv kan laste opp filmen. I motsetning til YouTube og liknende er dette en betalingstjeneste. Og vi vil nok holde fast at dette er et sted for den profesjonelle filmen – selv om vi naturligvis er klar over at grensen mot amatøropptak ikke lenger er så klar som den var før i tiden. (Dessuten er "alt" veldig mye i våre dager. Har nettopp besøkt YouTube som kunne fortelle at det i øyeblikket lastes opp 12 timer video på YouTube hvert eneste minutt i alle døgnets 24 timer. Det skulle bli noe sånt som 17000 timer levende bilder i døgnet. Selv om kvaliteten er lusen, trenger du litt serverkapasitet for å ta imot det. Og det bare øker på.)

Likevel vil jeg si at vi ønsker at Filmarkivet skal være en scene for for eksempel kortfilm. Dette har vi kanskje ennå ikke lyktes med ennå, men vi håper at vi skal kunne få til dette i fremtiden. Og en arena for møter mellom kortfilmskapere og deres publikum. Mer er det ikke så lett å si på det nåværende tidspunkt, men dette er et viktig utviklingsområde for NFI.

RB: Så, til slutt: En liten setning om målet med Filmarkivet.no for fremtiden?
NFI: Stadig flere filmer, større bruk og utvikling av portalen på alle plattformer for å gjøre den mer brukervennlig.

——INTERVJU SLUTT——-

Så, der har dere det. Jeg er glad Jonassen kom tilbake til fokuset på brukervennlighet i siste svar. Følger man litt med på hva som utgjør en suksess på internett i disse dager, og hva som ikke gjør det, så ser man for at alt er styrt av brukeren (se forøvrig NRKBeta-doktrinen). Forstår man ikke sine brukere, gir man dem ikke valget til selv å utforske produktene i frihet, kan man ha så åpne standarder man bare vil – publikum vil ikke ønske å være hos deg. Og er det en ting norsk filmformidling virkelig bør evne å omfavne, så er det sitt publikum.

(Rushblogg ønsker å takke Erlend Jonassen i NFI og Audun Vaaler hos Høgskolen i Østfold for svarene, åpenheten og alle epostene frem og tilbake. Lykke til med lansering av nye Filmarkivet.no (og Filmrommet.no). 11. juni altså, kjære brukere, er dagen dere bør vende nesen mot Filmarkivets sider. Og så skal vi forsøke å følge opp denne saken med et blikk på innsiden av de nye funksjonene.)

Kom veldig gjerne med eventuelle spørsmål og synspunkter i kommentarfeltet!