2007 ble det heftigste filmåret jeg har hatt i mitt 28-årige liv. Det startet med innspilling av første produksjon etter endt filmskole, fortsatte med festivalbesøk i Tromsø og Berlin, deltakelse på Kosmorama og Grimstad med nevnte film før en fantastisk uke i Karlovy Vary toppet det hele. Høsten startet med den norske filmfestivalen i Haugesund, men roet seg deretter hva angikk festivaler.
Her er mine ti favoritter blant alt jeg har sett dette året:
1) Zodiac
Årets beste film er glemt av de som deler ut priser, men vil huskes langt inn i filmhistorien som et mesterverk så innholdsrikt at jeg kunne blogge om det i hele 2008. Fincher har aldri vært bedre!
2) Mordet på Jesse James av den Feige Robert Ford
Som Valhrona for sjokoladeelskerne; udiskutabelt lekker, fortært i langsomt tempo som en eneste stor nytelse for alle som setter pris på håndverk i eliteklassen.
3) Requiem
I utgangspunktet en enkel karakterskildring med presis tidskoloritt, men som åpner for så utrolig mye mer på grunn av Sandra Hüllers gjennomtrengende tolkning i hovedrollen. Årets mest skremmende film uten en eneste dråpe blod.
4) Den Nye Verden
Nøkterne og fascinerende regigrep i en produksjon som vel ikke kan kalles annet enn et filmverk av den sorten som hører hjemme i historiebøker og på pensum.
5) Den Andre Siden
En film som aldri slipper tak i sitt publikum og som gir deg den følelsen som bare et skikkelig godt og vellaget drama kan gi.
6) Rottatouille
Pixar henter seg inn etter kjipe Biler, og beviser igjen at drømmefabrikken har fått ny adresse.
7) Den Frie Vilje
Filmmediet beviser hva det kan være, og etterlater sitt publikum følelsesmessig numme etter å ha bivånet et av de beste karakterportrettene på lenge.
8) The Bourne Ultimatum
Håndholdt foto oppnår sin endelige perfeksjon i samspill med årets strammeste klipp, manus og regi. En actionfilm som både fornyer og revitaliserer en ellers ganske loslitt sjanger.
9) Blodsbånd
Marius Holst tar steget opp i eliten, men med manglende støtte fra produsent, distributør og NFI blir denne filmen aldri hverken den publikums- eller festivalsuksessen den uten tvil hadde fortjent. Et kjedelig eksempel på hva vi enda har å lære i vår lilleputtfilmnasjon.
10) Fire måneder, tre uker og to dager
Den første virkelig fortjente gullpalmevinneren på mange år er sterk, genial og endog nyskapende, men blir noen ganger for mye form og for lite følelser.
Hva er dine favoritter?
