
Under filmfestivalen i Cannes var dokumentarfilmen i skuddet som aldri før, både i det offisielle programmet og i markedet, melder Screen. Tendensen bekrefter ikke bare dokumentarens voksende status og markedskraft, men også Cannes som en arena for dokumentar å regne med.
Over 500 dokumentarprosjekter ble vist eller på en eller annen måte presentert under festivalen, hvorav 50 ble vist i markedet i sin helhet.
I det offisielle programmet vant den kambodsjanske dokumentaren The Missing Picture hovedprisen i Un Certain Regard, mens James Tobacks kritiske dokumentar om filmbransjen i Seduced and abandoned skapte overskrifter. Også veteraner som Marcel Ophüls, Claude Lanzmann, Roman Polanski og Stephen Frears deltok i programmet utenfor konkurranse med en selvbiografisk dokumentar, en dokumentar om Holocaust og en om racerbilsjåføren Jackie Stewart og bokse-ikonet Muhammad Ali.
Men det var altså i markedet at dokumentaren virkelig markerte seg som aldri før. Nytt av året var et eget Doc Corner i markedet der 200 filmer kunne ses i et bibliotek av aktuelle filmer.
De mest profilerte prosjektene på vei var blant annet Senna-regissør Asif Kapadias dokumentar om Amy Whinehouse og Samsara-regissør Pan Nalins film om Hindu-pilgrimer.
Dokumentaren blir i økende grad oppfattet som (vanlig) film og enkelte av dem kan markedsføres som det, forteller Anna Godas hos den britiske distributøren Dogwoof som nylig lanserte Ken Loach sin populære dokumentar The Spirit of ’45.
Optimismen kommer overraskende på mange i en tid der salg av DVD-er har sunket dramatisk og tv-kanalen har kuttet i sine investeringer. Men mange fremhever at inntekter fra digitale distribusjonsledd nå begynner å ta seg opp – ikke nok til å avhjelpe fallet i dvd-inntektene, men nok til å gi håp, som en av intervjuobjektene formulerer det.