Den rette kommer inn på Twitter!

Oskar på Twitter

Jeg tror den norske filmbransjen – både produksjons- og distribusjonsleddet – har mye å vinne på å ta i bruk nye medier til å opprette en mer direkte toveis-kontakt med sitt publikum. (Noe vi kom inn på forrige uke, i saken om høstens lave besøkstall på norsk dokumentarfilm.) I denne saken skal vi kikke litt på Twitter, og se eksempler på hvordan den svenske filmen La den rette komme inn har blitt snakket aktivt om der av et publikum både fra Skandinavia og USA siden premieren 24. oktober.

Den sosiale internettjenesten Twitter, som faller under betegnelsen mikroblogging, har sakte men sikkert vokst i omfang blant norske brukere dette året. Rikskringkastingens eminente utviklerblogg NRKBeta definerte og beskrev fenomenet for drøyt et år siden. Ved første øyekast ser det simpelt og unyttig ut: Du har 140 tegn på å skrive en beskjed som du sender ut i offentligheten (omtrent som en statusoppdatering på Facebook – bortsett fra at den er det bare dine kontakter som får lese). På Twitter går det ut til verden, og alle de over 3 millioner (edit: 6 millioner) brukernes offentlige beskjeder er søkbare – en fantastisk funksjon som jeg kommer tilbake til lenger ned i denne saken.
Menneskemengde

(Bilde tatt av helter-slekter, brukt med CC-lisens.)

Dette banale med Twitter (og andre lignende tjenester) blir genialt i det øyeblikk noen nysgjerrige begynner å følge med (les: abonnere) på dine oppdateringer. For NRKBeta sin del betyr dette i skrivende øyeblikk 1205 personer. Altså et 1205 menneskers stort publikum som er såpass aktive at de går til det skritt å følge NRKs medieteknologiske utviklerblogg. Et publikum som følger med, og sier hva de mener – hver dag, hver uke. Jeg har vært registrert på Twitter siden 14. mai 2008. Etter 839 oppdateringer (for det som nå er 88 personer som følger meg) har jeg erfart og observert flere og flere fasetter og bruksområder ved tjenesten. Min konklusjon er at hvis den tas i bruk av mange nok vil den kunne få stort potensiale. Og særlig for filmbransjen:

La oss forestille oss at norske filmproduksjoner har et potensielt større publikum her til lands enn medieteknologi, som er hva NRKBeta i hovedsak skriver om. Ville det ikke være en utrolig anvendbar kontakt ut mot sitt publikum? For å sette det i perspektiv; omtrent like mange som følger NRKBeta på Twitter betalte for å se dokumentarfilmen Prøvetid på kino. Hypotetisk sett: Tenk om produsentene/distributøren av den filmen hadde kunnet aktivere en slik publikumsmasse før filmens premiere? Jeg tror den ville fått et større billettsalg. Og jeg vet at filmen ville ha blitt snakket om lenge før premieren. (Men kanskje enda mer enn for dokumentarfilmer gjelder dette spillefilmer. Særlig de som har fått lavt kinobesøk, som f.eks. I et speil, i en gåte som til og med hadde ungdomsappell.) Og fra det, la oss se på… La den rette komme inn.

La den rette komme inn - Twitter

Tomas Alfredsons film hadde simultan kinopremiere i Norge, Sverige og USA 24. oktober i høst. I og med at Twitter ennå ikke har blitt omfavnet av de større masser i Norge er det hovedsaklig Rushblogg (og undertegnede) som hittil har brukt filmens norske tittel på Twitter (se søket). Men når vi søker på filmens svenske tittel åpenbarer det seg en mye større samtale: Ikke overraskende har filmen blitt varmt omfavnet av svensker på Twitter:

""Låt den rätte komma in" var bra. Och snygg!" – sagt av ‘eksapism’.
""Låt den rätte komma in": best Swedish vampire pre-teen romance I’ve ever seen…the only one I’ve ever seen. Solo movie night: success."skrevet av ‘typefiend’.
""Låt den rätte komma in" (Let the right one in) lives up to the hype. The best Swedish movie since ‘Farväl Falkenberg’. – uttalt av ‘pjedlund.

Når vi så søker på den engelske tittelen, Let the right one in, åpner låvedøren seg. Det er for mange til å sitere alle her, men kikk på samtalene selv. Daglig snakkes det om filmen mellom amerikanske fans på Twitter, og det har økt proporsjonalt med kinobesøket på filmen (BoxOfficeMojo rapporterer om fantastiske tall helg etter helg). Hvis man så forestiller seg at Twitter-samtalene reflekterer en langt større aktivitet på andre arenaer (fra munn til munn, på blogger, i diskusjonsfora), ser man hvordan internett gir muligheten til å følge (og delta) i aktiviteten rundt en film på en ny og grenseløs måte.

La den rette komme inn

Disse samtalene og denne aktiviteten kan, og bør, drives frem og igangsettes av filmskaperne selv. I alle fall her i Norge hvor anvendelsen av nye medier hos filmbransjen ennå er på et lavt nivå. Her er en link vi mottok i denne kommentartråden (takk, Åsmund S.): Kreativt Forum skriver i saken ‘Dårlig på bruk av sosiale medier‘ at "norske kommunikatører bruker i liten grad sosiale medier som YouTube, MySpace og Facebook". Jeg regner filmbransjen som en del av gruppen ‘norske kommunikatører’.

Et målrettet valg om å komme ut på de nye sosiale kommunikasjonsarenaene vil være et riktig steg for en rekke aktører i norsk filmbransje. Og det vil bidra til å åpne opp samtalen om norske filmer med publikum, og mellom personer og institusjoner i filmbransjen.

NFI.jpg

Å registrere seg på Twitter, for eksempel, er en start. Å starte en blogg er en fortsettelse. Å skrive, dele, delta, kommentere, diskutere – å kommunisere – er deretter veien å gå. Vi oppfordrer til deltagelse i denne nye sosiale offentligheten – for Norsk filminstitutt, Filmforbundet, Produsentforeningen, produksjonsselskaper, distributører, regissører, manusforfattere, filmfestivaler, filmkritikere – alle med noe på hjertet.

Den rette kommer inn på Twitter!

Oskar på Twitter

Jeg tror den norske filmbransjen – både produksjons- og distribusjonsleddet – har mye å vinne på å ta i bruk nye medier til å opprette en mer direkte toveis-kontakt med sitt publikum. (Noe vi kom inn på forrige uke, i saken om høstens lave besøkstall på norsk dokumentarfilm.) I denne saken skal vi kikke litt på Twitter, og se eksempler på hvordan den svenske filmen La den rette komme inn har blitt snakket aktivt om der av et publikum både fra Skandinavia og USA siden premieren 24. oktober.

Den sosiale internettjenesten Twitter, som faller under betegnelsen mikroblogging, har sakte men sikkert vokst i omfang blant norske brukere dette året. Rikskringkastingens eminente utviklerblogg NRKBeta definerte og beskrev fenomenet for drøyt et år siden. Ved første øyekast ser det simpelt og unyttig ut: Du har 140 tegn på å skrive en beskjed som du sender ut i offentligheten (omtrent som en statusoppdatering på Facebook – bortsett fra at den er det bare dine kontakter som får lese). På Twitter går det ut til verden, og alle de over 3 millioner (edit: 6 millioner) brukernes offentlige beskjeder er søkbare – en fantastisk funksjon som jeg kommer tilbake til lenger ned i denne saken.
Menneskemengde

(Bilde tatt av helter-slekter, brukt med CC-lisens.)

Dette banale med Twitter (og andre lignende tjenester) blir genialt i det øyeblikk noen nysgjerrige begynner å følge med (les: abonnere) på dine oppdateringer. For NRKBeta sin del betyr dette i skrivende øyeblikk 1205 personer. Altså et 1205 menneskers stort publikum som er såpass aktive at de går til det skritt å følge NRKs medieteknologiske utviklerblogg. Et publikum som følger med, og sier hva de mener – hver dag, hver uke. Jeg har vært registrert på Twitter siden 14. mai 2008. Etter 839 oppdateringer (for det som nå er 88 personer som følger meg) har jeg erfart og observert flere og flere fasetter og bruksområder ved tjenesten. Min konklusjon er at hvis den tas i bruk av mange nok vil den kunne få stort potensiale. Og særlig for filmbransjen:

La oss forestille oss at norske filmproduksjoner har et potensielt større publikum her til lands enn medieteknologi, som er hva NRKBeta i hovedsak skriver om. Ville det ikke være en utrolig anvendbar kontakt ut mot sitt publikum? For å sette det i perspektiv; omtrent like mange som følger NRKBeta på Twitter betalte for å se dokumentarfilmen Prøvetid på kino. Hypotetisk sett: Tenk om produsentene/distributøren av den filmen hadde kunnet aktivere en slik publikumsmasse før filmens premiere? Jeg tror den ville fått et større billettsalg. Og jeg vet at filmen ville ha blitt snakket om lenge før premieren. (Men kanskje enda mer enn for dokumentarfilmer gjelder dette spillefilmer. Særlig de som har fått lavt kinobesøk, som f.eks. I et speil, i en gåte som til og med hadde ungdomsappell.) Og fra det, la oss se på… La den rette komme inn.

La den rette komme inn - Twitter

Tomas Alfredsons film hadde simultan kinopremiere i Norge, Sverige og USA 24. oktober i høst. I og med at Twitter ennå ikke har blitt omfavnet av de større masser i Norge er det hovedsaklig Rushblogg (og undertegnede) som hittil har brukt filmens norske tittel på Twitter (se søket). Men når vi søker på filmens svenske tittel åpenbarer det seg en mye større samtale: Ikke overraskende har filmen blitt varmt omfavnet av svensker på Twitter:

""Låt den rätte komma in" var bra. Och snygg!" – sagt av ‘eksapism’.
""Låt den rätte komma in": best Swedish vampire pre-teen romance I’ve ever seen…the only one I’ve ever seen. Solo movie night: success."skrevet av ‘typefiend’.
""Låt den rätte komma in" (Let the right one in) lives up to the hype. The best Swedish movie since ‘Farväl Falkenberg’. – uttalt av ‘pjedlund.

Når vi så søker på den engelske tittelen, Let the right one in, åpner låvedøren seg. Det er for mange til å sitere alle her, men kikk på samtalene selv. Daglig snakkes det om filmen mellom amerikanske fans på Twitter, og det har økt proporsjonalt med kinobesøket på filmen (BoxOfficeMojo rapporterer om fantastiske tall helg etter helg). Hvis man så forestiller seg at Twitter-samtalene reflekterer en langt større aktivitet på andre arenaer (fra munn til munn, på blogger, i diskusjonsfora), ser man hvordan internett gir muligheten til å følge (og delta) i aktiviteten rundt en film på en ny og grenseløs måte.

La den rette komme inn

Disse samtalene og denne aktiviteten kan, og bør, drives frem og igangsettes av filmskaperne selv. I alle fall her i Norge hvor anvendelsen av nye medier hos filmbransjen ennå er på et lavt nivå. Her er en link vi mottok i denne kommentartråden (takk, Åsmund S.): Kreativt Forum skriver i saken ‘Dårlig på bruk av sosiale medier‘ at "norske kommunikatører bruker i liten grad sosiale medier som YouTube, MySpace og Facebook". Jeg regner filmbransjen som en del av gruppen ‘norske kommunikatører’.

Et målrettet valg om å komme ut på de nye sosiale kommunikasjonsarenaene vil være et riktig steg for en rekke aktører i norsk filmbransje. Og det vil bidra til å åpne opp samtalen om norske filmer med publikum, og mellom personer og institusjoner i filmbransjen.

NFI.jpg

Å registrere seg på Twitter, for eksempel, er en start. Å starte en blogg er en fortsettelse. Å skrive, dele, delta, kommentere, diskutere – å kommunisere – er deretter veien å gå. Vi oppfordrer til deltagelse i denne nye sosiale offentligheten – for Norsk filminstitutt, Filmforbundet, Produsentforeningen, produksjonsselskaper, distributører, regissører, manusforfattere, filmfestivaler, filmkritikere – alle med noe på hjertet.

MENY