Kulturdepartementet bestilte Rambøll-rapporten og Produsentforeningen med hjelp fra Film & Kino svarte med å bestille sin egen rapport fra Econ Analyse. Fra januar av har begge rapportene vært tilgjengelige og gjenstand for debatt, ikke minst på Rushprints hjemmeside. Det debatten står om er intet mindre enn hvordan det offentlige norske støttesystemet for film skal se ut i årene som kommer.
Det begynte friskt med en bredt anlagt slakt av Rambøll-rapporten fra bransjens organisasjoner i januar. Sverre Pedersen i Norsk Filmforbund kalte rapporten for uanstendig oppdragsforskning, og påpekte at mange av påstandene var dårlig underbygd. Det samme gjorde NFFs nedstleder Elisabeth Sjaastad. De fikk støtte av Leif Holst Jensen i Norske film og TV-produsenters forening som likevel var mest opptatt av Rambølls mest kontroversielle forslag om å bygge ned billettstøtten. En grundig finansiell analyse mangler, blant mange andre ting, mente Holst Jensen. Rapportens kritikk av utenlandsarbeidet til Norsk filminstitutt ble tilbakevist av Vigdis Lian , direktør i NFI, og Nina Grünfeldt i Norske filmregissører mener også kritikken er uberettiget. Det bransjen kunne si seg enig med Rambøll om var behovet for ryddigere forhold med hensyn til kontrakter og en ytterligere profesjonalisering av bransjen.
Uenigheten innad i bransjen ble tydelig da Produsentforeningen presenterte Econs rapport, som Pedersen i NFF mener har gått i samme fellen som Rambøll. Begge rapportene har vært for styrt av mandater, mener han. Hovedforskjellen på rapportene er synet på billettstøtten og at Econ også har tatt tv-bransjen med i beregningen.
Parallelt med de to rapportene har det rast en ordkrig mellom Produsentforeningen og Filmfondet . Aage Aaberge gikk hardt ut og mente fondet overstyrer bransjen ved å innføre nye ordninger i støttesystemet, som den nye satsingen på novellefilm, uten å rådføre seg med produsentene. Stein Slyngstad i Filmfondet kjente seg imidlertid ikke igjen i kritikken og mente at produsentene var tatt med på råd da den nye ordningen var under planlegging. Kanskje var det den uforsonlige tonen som gjorde at styreleder i Filmfondet, Kristenn Einarson, meldte seg på debatten. Han oppfordret bransjen til å se framover og ikke dvele for mye ved hva rapportene ikke har tatt med. La oss bedre kommunikasjonen og debattere hva rapportene faktisk foreslår, konkluderer han.
Produsent John M. Jacobsen har nå gitt en slik grundig tilbakemelding på Rambøll-rapportens forslag og konklusjoner. Samtidig kommer han selvsagt med noen kjepphester og råd til filmfondet og et departement han ikke tilskriver stor kompetanse på filmområdet (selv om den nye Kulturministeren høster lovord og anerkjennelse for sitt genuine engasjement). I et omfattende innlegg på Rushprints hjemmeside måler han Rambøll-rapporten opp mot Kulturdepartementets opprinnelige resultatmål bak etableringen av Filmfondet. Han kan ikke se at målene vil bli nådd med forslagene fra Rambøll. Han påpeker flere av rapportens selvmotsigelser. Som innstillingen om at Filmutviklingen og Utenlandsavdelingen i NFI bør legges inn under Filmfondet og et felles tak som i Sverige og Danmark. Men burde ikke da den naturlige konklusjonen være, slik Jacobsen retorisk spør, å gjøre som i våre naboland, der man ikke har skilt ut denne typen enheter, men samlet dem inn under de nasjonale filminstituttene?
Høringsfristen er 21. mars
Følg debatten på www.rushprint.no
