Vulgære Petal, visjonære Elizabeth, legendariske Katharine, mytiske Galadriel, hevnsøkende Philippa, sensuelle Sheba…
Cate Blanchett dukker opp på en tv-skjerm noen meter fra der jeg sitter ytterst på stolen i Hotel Grand Hyatts konferansesal. Blitzregnet gjør at det tar et par sekunder før jeg oppfatter at det er henne. Men så er hun der; den enorme munnen, de store øynene.. I et tiendedelssekund snur hun seg mot meg på skjermen, mens leppene artikulerer et don´t worry, i´ll be right there, honey. Hun snur seg bort med en rask bevegelse, så raskt at ingen andre i salen rekker å se at hun blunker til meg.
Cate er i naborommet, sammen med regissør Steven Soderbergh og medskuespiller Christian Oliver. Inne i selve salen sitter resten av pressen; vi som ikke hadde adgang til å ta bilder. Jeg knuger min nye Nokia-telefon i lomma, vet at bildekvaliteten på den er god nok til at jeg kan få et bra bilde av henne fra 7. rad. Samtidig er stedet omringet av rødkledde vakter, klar til å rive kameraene ut av hendene på oss om noen skulle tørre å blitze uten fotostjerne i passet. Minuttene går, mens tv-skjermen viser at fotografene enda ikke er lei av den australske skjønnheten. Foran ved podiet venter et tyvetalls menn med store tv-kameraer; RTL, Kanal+, NBC, ABC.. Midt i mellom oss sitter Pål Bang-Hansen, tilsynelatende rolig med at han snart skal få se en av verdens største skuespillerinner. Et par plasser bortenfor sitter Varietys journalist. Og bak sitter en 27-åring, som føler seg som om han er 14 igjen.
Så er hun der. Litt stressa, men ikke et hint av å være sliten. Sort bluse, sort bukse, de grønne øynene, det blonde håret.. Pulsen stiger, jeg merker at det rykker litt i fingrene i det hun setter seg og dermed forsvinner bak tv-kameraene. Jeg sitter med pennen på blokka, reflekterer over hva jeg egentlig kunne spurt henne om. Hvor hun henter inspirasjonen til de uvanlig varierte rollene sine fra, hvordan hun gang på gang leverer rolleprestasjoner som får selv mediokre filmer til å bli severdige, eller hva en nytudannet regissør som meg selv må gjøre for å få henne til Norge for en liten rolle. Men i det jeg begynner å forme setningene i hodet, merker jeg at jeg ikke kan engelsk lenger.
Etter instendige henvisninger fra konferansieren, trekker tv-gutta seg endelig tilbake. En nervøs fyr fra People´s Magazine reiser seg og spør Soderbergh om forholdet til George Clooney. Soderbergh begynner å bable uforstående om Out of Sight og hvordan de begge var in such strange positions when we first met… Jeg filosoferer noen sekunder over bisarre stillinger, sender Cate et forsiktig blikk og hun svarer med å trekke blusen litt ned over de hvite skuldrene. Jeg rødmer, og ser ned i blokka. Journalisten får et spørsmål til, og spør Cate om hvordan det var å jobbe med Clooney. Hun tar tak i mikrofonen og endelig fyller stemmen hennes rommet.
Snart eier hun hele salen, og vi sitter alle med et lite smil på leppene. Men halvtimen går fort og snart er vi alle ute på gangen igjen. Cate forsvinner ut en bakdør til en ventende horde av fotografer, fans og forbipasserende som ikke vet hva de snart skal få se. Jeg sklir ned trappen og ut i hustrige Berlin, som én blant 385 andre. Kaster et raskt blikk mot hjørnet der limousinen hennes venter. Så brått bestemmer jeg meg. Jeg løper mot bilen, river opp døren og tar tak i kragen til sjåføren, tvinger han ut og inn i et hjørne. Med et enkelt grep legger jeg han i ørske på asfalten, tar på meg jakka og sjåførlua og setter meg inn i limousinen.
Hun smiler til meg idet hun setter seg inn i bilen. Jeg smiler tilbake og starter opp bilen. I det vi passerer Sony Center, lener hun seg frem fra baksetet, tar fra meg lua og setter den på hodet. I’ve got a better idea..take me flying! Or better yet, I’ll take you flying!
Do your worst, Miss Blanchett, do your worst..
