Matheus Nachtergaele er i Cannes med sin brasilianske produksjon The Dead Girl’s Feast. I utgangspunktet en både eksotisk og spennende film, men som ikke greier å tilføre noe nytt til de siste års lignende indie-filmer fra Latin-Amerika.

Historien omhandler en ung mann som på merkverdig vis har tatt over sjelen til en ung jente som døde 20 år tidligere. Handlingen utspiller seg i dagene før den årlige markeringen av dødsfallet, og kan best oppsummeres som et karakterportrett av en landsby med alle dens sære innbyggere. Med andre ord, en potensielt eksotisk historie for sågar festivalgjengere som nordmenn. Dessverre tøyer regissør Nachtergaele publikums tålmodighet altfor langt, og bruker 114 minutter på en historie som i beste fall burde vært 90.

Samtidig er det liten tvil om at filmen har noe ved seg, kanskje spesielt for kinogjengere som ikke har noe forhold til latinamerikansk film. Man kan vel strengt tatt ikke komme lenger unna våre hjemlige forhold, og jeg kan fint se for meg at mange vil falle for filmens fargerike karakterer og ukjente miljø. Det alene burde være nok til at denne plukkes opp av BIFF eller TIFF.

Men med bare den minste kjennskap til filmtradisjonen i denne delen av verden, blir dette allikevel for karikert, for teatralsk og altså for langsomt. Fotoarbeidet er det eneste som holder på interessen filmen ut, men da mest fordi det gir oss en eksotisk reise til et ukjent sted.