Filmfestivalen i Cannes er ikke bare en markedsplass for salg av film, men også filmideer. Det er her amerikanerne ser utenlandsk film som de senere tilrettelegger for sitt eget marked – enten i form av nye versjoner eller endringer av filmens innhold. På den skandinaviske standen i Cannes verserte det i går kveld rykter om at Hollywoodselskapet til Brad Pitt, Plan B, har vist sterk interesse for å lage en remake av Jens Liens Den brysomme mannen.
Man skulle kanskje tro at en så særpreget og absurd film ikke lar seg lage om igjen. Men når den britiske tv-serien ¿Kontoret¿ lot seg overføre til den amerikanske tv-verdenen uten at konseptet ble radbrekket, kan det hende at også Den brysomme mannen er mer universell enn vi tror.
Slipp Jimmy fri har som kjent fått amerikansk agent, men filmen skal først ¿tilrettelegges¿ for det amerikanske markedet. Hva det måtte innebære av innrømmelser for Christopher Nielsens kompromissløse univers vet vi ikke, men det er særlig slutten på filmen amerikanerne oppfatter som drøy. En mer ¿familievennlig¿ slutt vil sannsynligvis gå bedre hjem i Midtvesten. Samtidig finnes det millioner av Jackass-fans ute på det enorme amerikanske markedet som burde være mer enn mottakelig for Nielsens uforliknelige anarki.
Idet Cannesfestivalen er inne i sin tredje dag, har jeg ennå til gode å se et stort filmverk. Pedro Almodovars film Volver, som ble vist i dag, er et vellaget drama med spanjolens originale vri på det klassiske melodramaet. Men det var ikke Almodovar på sitt beste, selv om enkelte allerede snakker om filmen som en kandidat til Gullpalmen.
Noen kandidat er definitivt ikke Richard Linklaters film Fast Food Nation, som må sies å være en liten skuffelse. Etter praktfulle filmer som Før soloppgang og School of rock, virker filmversjonen av Eric Schlossers bestselger som et antiklimaks. Schlosser har selv vært dypt involvert i hele produksjonsprosessen, kunne Linklater fortelle under pressekonferansen. Kanskje for involvert?
Men én ting er sikkert: om ikke boken ga deg kronisk allergi mot produktene fra McDonalds og Burger King, vil filmversjonen garantert gjøre det. Å lese om den amerikanske kjøttindustriens tvilsomme slakting og praktisering av dårlig hygiene, er én ting – å se det gjengitt på film er en langt mer brutal opplevelse. Kanskje ikke så rart at McDonalds har utarbeidet en spesiell mediestrategi i forkant av premieren, kloke av skade etter den ødeleggende effekten dokumentarfilmen Supersize Me har hatt på omdømmet til selskapet i Europa og USA.
Om filmene ikke innfrir i kinomørket i Cannes, er det selvsagt andre måter å bli underholdt på. Et foreløpig høydepunkt var møtet med representanter for den svenske Klubb Super 8 på den skandinaviske standen. Denne unike ¿filmklubben¿ distribuerer svensk og internasjonal kultfilm og exploitationfilm, blant annet i genrer som blaxploitation, sexploitation og mondofilm fra 1930-tallet til 80-tallet (!). Den svenske synden på film er blitt et internasjonalt nisjeprodukt, og Klubb Super 8 leverer varene over hele verden. Som ambassadør har de blant annet Quentin Tarantino som nylig inviterte flere svenske ¿sexploitation-stjerner¿ til en amerikansk retrospektiv av den svenske synden.
Klubb Super 8 sitter dessuten på rettighetene til pornofilmene Stellan Skarsgård medvirket i som ung. Nylig traff representanter for klubben Skarsgård på filmfestival, og var fredige nok til å spørre om han ikke ville la seg intervjue til ekstramaterialet på dvd-utgivelsen av pornofilmene. Skarsgård tok visstnok henvendelsen med fatning, og erklærte at han ikke var spesielt stolt av disse filmene. Sønnen til Skarsgård skal visstnok ha fått seg en god latter.
