Festivalleder Dieter Kosslick er i harnisk over måten pressen har mottatt enkelte av filmene på under årets Berlinale. Det er Indiewire som melder om dette, i en oppsummering av festivalen der artikkelforfatteren Shane Danielsen forsøker å forklare hvorfor han – for tredje året på rad – opplever programmeringen som for lite spisset. Også her på Rushblogg har Eirik Smidesang Slåen gitt uttrykk for skuffelse over årets program. 

Danielsen mener at festivalen nå må spørre seg det samme spørsmålet som stadig flere journalister har spurt seg: Hvordan kan jeg skrive så negativt om en festival flere år på rad og regne med at min redaktør vil bruke penger på å sende meg dit neste år?
More than one journalist had told me they were frightened to write too negatively on the festival for a second or third time, for fear their editors would decide, next year, that it was a waste of resources, and not send them…. The Competition IS too big. It DOES lack a sense of direction or purpose. The solution is not simple, but some steps can certainly be taken: were Kosslick to cut the number of films in contention for the Golden Bear – to, say, sixteen – and make more of the "Berlinale Special" section (or alternatively, devise another, altogether new strand), he’d be doing much to counter the most persistent complaints.

Danielsen fremhever Panroamaseksjonen (der Nord deltok) som en liten oase i all middelmådigheten:

As a result, I have great fondness for the Panorama section of the Berlinale. By far the gay-est section in an already gay-friendly event, its glittery fabulousness stands as a spangly corrective to the po-faced acetisicism of the Forum, the mercenary zeal of the European Film Market. Venturing into Panorama is a little like finding Truman Capote holding court among a convention of bank managers.